Anthonis van Dyck (1599–1641), «Jesu inntog i Jerusalem». Indianapolis Museum of Art, Newfields.

¹² Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. ¹³ Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
 Hosianna!
 Velsignet er han som kommer
 i Herrens navn,
 Israels konge!
¹⁴ Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

¹⁵  Vær ikke redd, datter Sion!
 Se, din konge kommer,
 ridende på en eselfole.
¹⁶ Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
¹⁷ Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. ¹⁸ Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. ¹⁹ Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» ²⁰ Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. ²¹ De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» ²² Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. ²³ Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. ²⁴ Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Johannes 12, 12–24

Palmesøndag, det er en av disse kristne helligdagene som folk ikke lenger tenker særlig mye over, bortsett fra at den innleder en god og lang påskeferie. Men spørsmålet er om vi ikke kan finne en del av årsaken til dagens politiske krise i det som fant sted i Jerusalem for snart 2000 år siden.

Da Jesus red inn i Jerusalem ble han hyllet som en konge. Jødene hadde ventet lenge på Messias, han som de trodde skulle befri dem fra romerne, de var lei å bli betraktet som skatteobjekter og annenrangs.

Men Jesu rike var ikke av denne verden, hans budskap handlet om noe helt annet enn nasjonal frigjøring og lavere skattenivå. Det handlet om ånd, Guds nåde og hans ønske med våre liv. Det var et budskap blottet for politikk, men som allikevel hadde klare politiske konsekvenser. Han fortalte oss hvem vi var, og hva vi var verdt, viste oss at Gud, universets skaper var villig til å ofre seg selv for oss. Da hele folkeslag ble kristnet, inkludert dets ledere, fikk denne hellige kjærligheten politiske konsekvenser. Sannheten satte oss fri. Ikke fordi det var et politisk program, men fordi Gud endret den enkelte av oss. Vi så hverandre i et helt nytt lys. Menneskeverdet hadde fått en åndelig åpenbaring.

Da Amy Coney Barrett ennå ikke var blitt utnevnt til dommer i USAs høyesterett, kom ledende demokrater med noen påstander som viste oss hva dagens politiske kamp handler om, og at prosessen mot Donald Trump handler om mer enn ham. Det er konservativ tenkning generelt som avvises. Amy Coney Barrett fikk nemlig høre at hennes oppfatninger om abort og likekjønnet ekteskap ikke hører hjemme i et liberalt demokrati.

Dagens liberale elite kan ikke tåle kritikk fordi de oppfatter den som et angrep på deres verdensbilde. Uten drøfting har vi sakte, men sikkert, beveget oss bort fra et kristent verdensbilde. Vi er blitt tvunget til å akseptere et komplekst verdensbilde der vi i det ene øyeblikket får høre at de materielle betingelsene forklarer det meste, før vi det andre får høre at mennesket har evne til å alt, også å definere sitt eget kjønn. Vi skal i det ene øyeblikket avvise rasisme, men deretter akseptere ideen om hvite menneskers kollektive ansvar for slaveriets historie. Ideen om nasjonalstaten forkastes, men milliardærer som flytter til Sveits, får høre at de svikter Norge og de som er tilbake.

Derfor er ikke dagens politiske debatt slik den var for bare 25 år siden. Våre politiske motstandere diskuterer ikke, de blir krenket. Ikke nødvendigvis på egne vegne, hadde det bare vært så vel – nei, de krenkes på vegne av alle andre, de såkalt sårbare gruppene. Derfor får vi ikke lov til å si noe om barnet i mors mage som blir abortert, eller barnet med to fedre som aldri vil få oppleve en mors kjærlighet. Vi kan ikke holde noen for ansvarlige når det er de materielle betingelsene og sosialisering som avgjør vår forståelse av moral og rettferdighet. Eller som Joe Biden sa: «Å nekte barn kjønnskorrigerende behandling er nesten syndig». Et utsagn som sier mer om dagens forståelse av mennesket enn vi liker å tenke på.

Det er nemlig denne forståelsen vi bygger samfunnet på. Det er en postmoderne utgave av marxismen som står like langt fra kristen tro som Karl Marx’ opprinnelige ideer, og kristendommen avviser dem begge. Kristendommen våger å si at det finnes grenser vi ikke skal tråkke over, samtidig som den sier at vi alle er syndere som trenger nåde. Lite av dette faller i god jord hos dagens politikere. For dem er de største synderne de som fortsatt våger å si at det finnes noe som er sant, de som peker på at vi alle må bøye oss for en hellig Gud.

Dagens politiske elite tåler ikke at noen rokker ved deres tro. Deres politiske byggverk hviler på en avvisning av Guds helligdom, for dem er det eneste hellige den enkeltes rett til å definere seg selv. Det er som Joe Biden mener Gud syndet mot mennesket da han skapte oss som mann og kvinne. Derfor må ingen bli overrasket over at kristne blir oppfattet som deres største trussel. Når to så ulike virkelighetsforståelser står overfor hverandre, er det ikke mulig med debatt eller dialog. Vi er nemlig de eneste som våger å konfrontere dem i deres galskap.