Extinction Rebellion-aktivister under en klimademonstrasjon i London den 8. oktober 2019. Foto: Matt Dunham / AP / NTB.

En av venstresidens grunner til å hate kapitalismen er at kapitalister kun går etter profitt, noe som etter dens oppfatning både er umoralsk og til skade for samfunnet. Men hvis man tenker etter, er det faktisk en god side ved kapitalismen.

Formålet med å investere kapital i en virksomhet bør ikke være å leke sosialkontor eller «redde verden», men å sikre størst mulig avkastning – naturligvis innenfor politisk besluttede rammer. Derfor har vi forbud mot falsk reklame, kartell­dannelser og produksjon og salg av åpenlyst skadelige varer som narkotika, eller mot handel med kvinner, for å ta noen eksempler.

Når kapitalismen får lov til å fungere under slike betingelser, er den det mest effektive økonomiske systemet som hittil er uttenkt, og folks beste garanti for at pengefolk ikke opererer ut fra skumle motiver som ikke har noe å gjøre med økonomisk rasjonalitet.

Men sånn fungerer ikke systemet lenger hvis vi ser på de mektigste mastodontene som dominerer alt. I Vesten er vi på vei inn i et helt annet system, som mest av alt minner om tilstanden i kommunistiske og fascistiske stater. I Hitlers Tyskland, Mussolinis Italia, Stalins Russland og Maos Kina var det staten som bestemte hva bedriftene skulle produsere og på betingelser.

Dessverre lider mange fortsatt under den misforståelsen at fascismen/nazismen var uttrykk for en tøylesløs kapitalisme formet av kapitalistenes trang etter profitt. Naturligvis ville de tyske og italienske bedriftseierne og investorene gjerne ha avkastning, men det var staten som til syvende og sist bestemte hvordan den skulle skaffes. Og i motsetning til det mange tror, var Hitler og Mussolini ikke umiddelbart på kapitalistenes side. De betraktet snarere sine systemer som en slags sosialisme som skulle sikre grunnlaget for de imperialistiske ambisjonene deres, men også skape ro på hjemmefronten ved hjelp av en slags velferdsstat. Hva Kina og Sovjetunionen angår, er ingen i tvil om at all økonomisk aktivitet skjedde og skjer (nå i Kina og Russland) på statens premisser.

Nå opplever vi noe lignende i det ellers kapitalistiske og demokratiske Vesten anført av USA. Her skjer det i økende grad en sammensmelting av storkapitalen og statsmakten, som blant annet betyr at de store virksomhetene og kapital­konsentrasjonene ser det som sin oppgave ikke bare – og kanskje ikke engang først og fremst – å tjene penger, men å iverksette statens politikk.

Når Biden-administrasjonen for eksempel bestemmer at man skal fremme «antirasisme», «den grønne omstillingen» og transkjønnede personers rettigheter, agitere for kjønns­forandrende kirurgi på barn, bekjempe «hvitt over­herre­dømme», hate USA og andre woke-fenomener, så slutter bedriftene og investerings­fondene opp om det.

Woke er ikke alltid noen god strategi ut fra et rent kapitalistisk synspunkt, men kapital­konsentrasjonen er nå så sterk at man saktens kan tåle å tape noen milliarder ved å sette politikk og ideologi over avkastningen. «Go woke, go broke», sier kritikerne av den gryende fascismen, men denne kjensgjerningen ser ikke ut til å påvirke storkapitalens investerings­strategi. Og hvis det skulle gå helt galt, kan kapitaleierne og -bestyrerne regne med at staten vil redde dem.

Det så man nylig da storbanken Silicon Valley Bank (SVB) gikk under, blant annet som følge av at den hadde prioritert woke-investeringer istedenfor å ivareta kundenes økonomiske interesser.

Den herskende ideologien, som altså trumfer profittmotivet, går under navnet Environmental, Social, and Governance (ESG), og det betyr at kapitalen skal prioritere miljøet, klimaet og alles rett til de samme godene uansett evner og innsats, samt diverse andre sosialistiske prosjekter fremfor ren økonomisk fornuft.

I SVBs tilfelle var ESG med på å tømme kassen, men det var ikke noe problem, for Biden skyndte seg å garantere for alle innskuddene. Staten beskytter med andre ord kapitalistene uansett hvor dumt de oppfører seg.

Denne politikken medfører naturligvis at pensjonsfond som har investert i woke-bedrifter, vil ha mindre å utbetale til sine medlemmer når de går av med pensjon.

ESG-ideologien betyr også at USAs sentral­administrasjon, væpnede styrker og andre begynner å ansette folk etter kriterier som rase, kjønn og seksuell orientering istedenfor evner og tidligere fortjenester. Resultatet ser man tydelig i Biden-administrasjonens mildest talt besynderlige handlinger.

Som sagt hadde vi en gang navn på regimer basert på en sammensmelting av stat og økonomisk aktivitet. De ble kalt fascistiske, nazistiske, kommunistiske og totalitære. I dag heder de grønne.

Men om fargen er svart, brun, rød eller grønn, forandrer ingenting på regimets natur.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!