Hvis man følger finansmarkedene og global økonomi, har man hatt nok å følge med på de siste tre årene – pandemi, nedleggelser, krig og ikke minst skyhøy inflasjon, og nå også en bankkrise.

Slik innleder den danske økonomen Lars Christensen en kronikk i Berlingske. Han er ikke i tvil om at krisene er politikerskapt.

Christensen mener det går en rett linje fra drakoniske nedstengninger av økonomien under pandemien til både inflasjonen og bankkrisen.

Vi er netop nu i gang med at betale den regning, som de politiske beslutningstagere både i Danmark og andre steder havde travlt med at fortælle os, der ikke ville komme. Og regningen kan nå at blive meget større før dette begrædelige kapitel i verdenshistorien er lukket.

Løgnene

Da inflasjonen startet i 2021, benektet finansministre og sentralbanksjefer verden rundt at de hadde noe av skylden. Først var det skipet Evergreen, som lå på tvers av Suezkanalen, som fikk skylden.

Og ja, man måtte nærmest forstå, at alle verdens varer lå på det skib – Evergreen – og det var derfor priserne steg.

Så var det forsyningsproblemer fra Kina som var synderen. Til slutt kunne alle gi Putin skylden for absolutt alt. Man kan nesten se for seg at finansministre i vest pustet lettet ut etter 24. februar.

Alle, inkludert norske politikere, glemte umiddelbart at energiprisene og inflasjonen beviselig hadde startet lenge før russerne invaderte Ukraina.

Vi ble også lovt at det var temporary, som USAs finansminister Janet Yellen uttrykte det i 2021. Da hun angret utsagnet i desember 2021, ga hun omicron skylden for inflasjonen, men nok en gang var det ikke viruset, men politikernes tiltak, som skapte inflasjon.

Yellen var ikke den eneste som lovte at inflasjonen var midlertidig.

Centralbanker og finansministerier verden over lavede de samme fejlagtige prognoser – lige om lidt ville inflationen igen være nede på to procent.

Men det skjedde jo ikke, noe som ikke overrasket særlig mange med en viss forståelse for økonomi. Allikevel nektet de ansvarlige å ta noe ansvar, dette var utenfor deres kontroll, og vi burde bare stole på deres utmerkede evner.

Ingen så noen problemer med å heve statsgjelden.

Og det var ikke kun i Danmark, at den historie blev fortalt – af politikere, centralbankchefer, finansministre og bankøkonomer. Der var ingen regning.

Det virkede nærmest som om tyngdeloven var ophævet.

Aller verst er selvsagt galskapen som foregår i USA. Under Biden har statsgjelden økt til over 31.000 milliarder dollar, nesten én million kroner per innbygger fra nyfødte til døende.

Vi har opplevd et «kontrollert eksperiment», skriver Christensen. Det startet med nedstengningene.

Et eksperiment, hvor store dele af arbejdsstyrken verden over blev sendt hjem på en dyr, dårlig og lang »ferie«.

Her kan man også nevne at boken «Covid-19: The Great Reset» ble publisert tidlig i juli 2020. Build Back Better ble gjentatt av vestlige politikere som om de var papegøyer.

Kanskje det «kontrollerte eksperimentet» kun er The Great Reset på speed?

Pengetrykkingen var massiv, særlig i USA, som økte pengemengden med over 40 prosent i 2020–21.

Den største forøgelse af pengemængden nogensinde i fredstid.

Enhver som forstår det aller mest grunnleggende av økonomi, forstår at når tilbudet begrenses og finans- og pengepolitikken lempes, så får man en kraftig inflasjon.

Det var præcis det, der skete: Inflationen skød kraftigt i vejret, og det burde ikke være en overraskelse for nogen.

Men finansministre og sentralbanksjefer nektet å ta ansvar.

Sannhetens time

Sannhetens time nærmer seg, skriver Christensen. De ansvarlige kan ikke lenger fraskrive seg ansvaret. Federal Reserve-sjef  Jerome Powell innrømte allerede i november 2021 at det var Feds ansvar å få kontroll over inflasjonen.

Men ECB-sjef Christine Lagarde fastholdt at det ikke var noen grunn til å stramme inn pengepolitikken. Da innstrammingene endelig kom i gang, var inflasjonen allerede svært høy og vanskelig å håndtere.

Politikerne fortsetter å bruke enorme summer, som om ingenting har skjedd, til tross for to års nedstengning, inflasjon, krig og energikrise.

Christensen nevner av en eller annen grunn ikke den grønne galskapen. Astronomiske summer brukes på nytteløse klimatiltak og den «grønne industrien», som er ren utopi.

EU vil bruke mange tusen milliarder euro på dette i løpet av få år, og Biden-regimet pøser vanvittige midler inn i sin «Green New Deal», mens de forhindrer leting etter sårt tiltrengt og enormt lønnsomme fossile energikilder.

Norge er som vanlig «best i klassen», og muligheten til å bli en virkelig økonomisk og industriell stormakt, basert på billig strøm og sunn fornuft, ble forkastet av et samlet storting.

Fra inflasjon til bankkrise

Selv om den økonomiske tyngdeloven viser noen tegn til å gjenoppstå fra de døde, er det altfor sent. Inflasjon fører alltid til andre katastrofer, og var en direkte årsak til at Silicon Valley Bank kollapset.

Dette spredte panikk i børser og banksystemer over store deler av verden. Foreløpig ser krisen ut til å være avverget, nok en gang gjennom massiv bruk av offentlige midler.

Kraftige bankfall på børsene både i USA og Europa etter SVB-kollaps i USA

Men dette er kun kortsiktig, skriver Christensen. For SVB-krisen er neppe den siste bankkollapsen vi kommer til å se.

Der er givetvis flere bankproblemer på vej – både i USA og Europa.

Deutsche Bank utgjør en massiv trussel. En kollaps i denne banken kan knekke hele eurosonen.

Christensen avslutter:

Når inflationen skal ned, så koster det, men det værste, der kan ske nu, er, at verdens regeringer og centralbanker udskyder tømmermændene med en ny runde checks, redningspakker og flere billige penge.

Da er det synd at det er nettopp dette som skjer. Samtidig pøses penger uten stans inn i Ukraina, og de grønne investeringene tar heller ingen pust i bakken.

Vi lever i interessante økonomiske tider.

Deutsche Bank faller, skaper panikk i markedet

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!