Faktisk.no representerer den type samarbeid mellom myndigheter og medier som det blir mer og mer av i Vesten. Det er en type korporatisme med klare totalitære trekk.

Begreper som misinformasjon, desinformasjon og konspirasjonsteorier er vanlige. De er vage og generelle. Det finnes ingen distinkt definisjon man kan diskutere. Hva myndighetene til enhver tid definerer som desinformasjon, er desinformasjon.

Under pandemien ble fremragende forskere og leger sensurert fordi deres synspunkter var politisk uvelkomne. Deres vitenskapelige gehalt spilte ingen rolle.

– I am science, sa Fauci.

Det pågår nå et oppgjør med manipuleringen av opinionen under covid. Det får dårlig gjennomslag i norske medier, ganske enkelt fordi de sitter i glasshus.

De totalitære trekkene er lette å se for et kritisk øye. Men det er viktig å være orientert om tenkemåten.

Folk som hengir seg til propaganda, forlater virkelighetens verden. De er ikke opptatt av å innhente ny informasjon og lære. De er terrible simplificateurs: Store, komplekse temaer forenkles og reduseres til de politisk godkjente størrelsene.

Faktisk.no ønsker å redusere diskusjonen om barnevern til dem som er imot barnevernet, og disse har selvsagt ingen gyldig grunn. Det er de som protesterer og kritiserer som er problemet. Denne utgrensning og marginalisering av kritikerne som farlige er et typisk totalitært trekk. Det er urovekkende at det blir mer og mer av det og at staten og mediene inngår forbund for å få bukt med «problemet».

Denne holdningen har som premiss at ytringsfriheten bare eksisterer for dem. Den er allerede underordnet politiske hensyn.

Vi ser derfor en kamp mot ytringsfriheten over hele Vesten. Vi nærmer oss Kina.

Hvis man skal argumentere mot denne ideologien, må man kjenne dens argumentasjon. Derfor trykker vi faktisk.no. Legg merke til den svenske professoren som tillegger kritikere av barnevern en intensjon om å utnytte misnøyen til vikarierende formål.

De ulike formene for desinformasjon om barnevernet i de nordiske landene er svært tilpasningsdyktig, forteller Åsa Wikforss. Hun er professor i filosofi ved Universitetet i Stockholm og har blant annet skrevet boken «Alternativa fakta. Om kunnskapen och dess fiender».

Her lurer diagnostisering rett rundt hjørnet.

Totalitære ideologier synes å bevege seg langs samme spor. De lager selvrefererende slutninger som rasjonaliserer hvorfor noen må fjernes fra samfunnet. Foreløpig er det ytringsrommet, men hvis historien er veiviser, er det bare første steg.

Det kommer mer.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!