Høyre har holdt landsmøte med en folkelig oppslutning så høy at partiet er landets eneste med en velgerflokk så stor at det kvalifiserer til uttrykket folkeparti. Når hver tredje velger og vel så det over tid samler seg under et partis faner, kan det vanskelig bortforklares med at partiet er til bare for rikfolk og sosiale eliter.

Et parti med folkeparti som siste del av navnet og Kristelig foran, har i lengre tid til sammenligning ligget under sperregrensen på 4 prosent. Sosialistisk Folkeparti – SVs forløper fra 1960-tallet – kom seg aldri over 6 prosent. Det er ikke navnet, men oppslutningen, som berettiger til betegnelsen folkeparti.

Høyre har hundretusener av velgere til låns. Det er skuffede og frustrerte Ap- og Sp-velgere som har søkt politisk asyl i Høyre. Velgere som for halvannet år siden var lei av Erna Solberg & co., gikk over til Ap, men særlig Sp, og sørget for regjeringsskifte, de føler seg nå så grundig lurt at de er vendt tilbake til de blå partiene.

Det er verdt å merke seg at de to regjeringspartiene har tapt over 16 prosentpoengs oppslutning fra valget i 2021 til snittet av målingene for mars måned – fra nær 40 prosent i 2021 til drøyt 23 prosent i mars. SV, Rødt og MDG har imidlertid bare kapret 2 prosentpoeng av Ap/Sp-flyktningene. Det er ikke mangel på venstrevridd politikk som årelater regjeringspartiene. Tvert om er det sånn at Ap og Sp gjør velgerne mer borgerlige.

Høyre fremstår i dag som det som i idretten kalles et oppsamlingsheat av frustrerte velgere. Partiet kan rolig sitte og få velgere i fanget som overmoden frukt.

Men Høyre fører en kostbar politikk. De offentlige budsjetters andel av landets verdiskaping har aldri vært høyere enn da Erna Solberg styrte butikken med Siv Jensen som finansminister. Høyre er offer for den samme forestillingen som andre – at enhver vanskelighet kan unngås med å slenge penger etter folk i uprioriterte mengder.

Etter at Høyres ledelse har mumlet om lakseskatten et halvt års tid, satte landsmøtet skapet på plass ved å si nei til regjeringens forslag. Det vil stimulere velgertiltrekningen ytterligere, særlig i kystfylkene.

Men partiet står ikke fjellstøtt på verdiskapingens side. Høyre vakler. Landsmøtet stemte ned et forslag om å avvise ideen om å drifte Equinors gassanlegg på Melkøya i Hammerfest med strøm fra land. Dette vil kreve like store mengder strøm som det totale forbruket av strøm i Finnmark i dag. Dessuten er det ikke nok strøm i fylket. Strøm må tilføres fra hele Nord-Norge, med den følge at det ikke er strøm til vekst i industrien.

Det er Equinor som har drevet frem innskytelsen om å la all tilgjengelig strøm i Nord-Norge gå til dem selv. Bare i Alta er 1000 nye arbeidsplasser skrinlagt fordi Statnett har lovt bort strøm til Equinor. For Høyre er prioriteringen slik: 1. Equinor. 2. Det nordnorske folket.

Og over det hele hviler troen på det nye evangeliet: Det grønne skiftet. Det trumfer alt for Høyres del. Nord-Norge får seile sin egen sjø – slik at klimagassutslipp kan gå ned i Norge, for at de kan gå opp på Kontinentet, hvor enda mer norsk gass kan brennes.

Høyre ivrer etter norsk EU-medlemskap, men avviser å bruke EUs regnemodell for utslipp og binding av CO₂. I EU blir skogens tilvekst, som binder CO₂, regnet med i klimaregnskapet. Slik var det i Norge også i Jens Stoltenbergs regjeringstid. Han tvang igjennom denne forståelsen. SV skar tenner, men sånn ble det. Nå tror Høyre på SVs evangelium.

Skogens tilvekst sørger alene for å innfri halvparten av de reduserte klimagassutslippene som Norge skal ha forpliktet seg til. Men det teller ikke for Høyre. Det gjelder å plage folk og næringsliv mest mulig med stadig nye klimaavgifter og virkningsløse tiltak. Solberg-regjeringens store prosjekt Langskip, til 50 milliarder kroner, vil krasje akkurat slik Stoltenbergs månelanding på Mongstad gjorde. I tidligere tider bygde makthaverne store slott mens folket sultet. Nå er det klimatiltak som gjelder – mens hundretusener må ty til Frelsesarmeen for å få mat på bordet.

Høyre har gjort seg til plageånd – noe som over tid kan skape en velgerutvikling som tvinger Erna Solberg til å tørke av seg gliset.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!