Stillbilde: Nadia’s Initiative / YouTube.

Alle land har et moralsk og etisk ansvar for å holde IS-terrorister kriminelt ansvarlige for voldtekt, sexhandel og folkemord mot jesidiene, sier fredsprisvinneren Nadia Murad. Ikke se mot Norge, Nadia – for der handler regjeringens moralske og viktige valg om å beskytte dem som ønsker deg og dine folk utryddet.

I januar takket Murad Tyskland for offisielt å ha anerkjent folkemordet på jesidiene, og dermed sluttet seg til 18 regjeringer og internasjonale organer.

– I dag blir de overlevendes stemmer hørt, skrev Murad.

Men ikke i Norge, hvor jeg mottok fredsprisen, kunne hun legge til. For der viser de større omsorg for IS-terrorister enn støtte til Tyskland og andre i kampen for å holde terrororganisasjonen og dens medlemmer ansvarlige for ufattelige grusomheter mot den religiøse minoriteten i Irak.

Anniken Huitfeldt bryr seg ikke

I august i fjor sendte representanten Andreas Sjalg Unneland (SV) et skriftlig spørsmål til utenriksminister Anniken Huitfeldt om «Isil sine overgrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria».

– Åtte år har gått siden 3. august 2014, da IS gjennomførte brutale angrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria. Når vil utenriksministeren anerkjenne overgrepene som et folkemord, slik som EU, FN og en rekke andre land har gjort?

Utenriksministeren svarte:

Det hersker ingen tvil om at Isils brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene må anses som grove brudd på folkeretten.

Huitfeldt la til:

Norge har konsekvent arbeidet for at de som har begått disse uhyrlige overgrepene, må stilles til ansvar.

Not!

Hjemhenting av notoriske IS-terrorister på skattebetalernes bekostning, som inkluderer førsteklasses helsehjelp for kvinnene og barna, samt garantert tilrettelegging for bopel og andre rettigheter, kan neppe kalles å «stille til ansvar».

I tillegg fikk den første IS-kvinnen, Sumaira Ghafoor, en latterlig straff og opphold i femstjerners fengsel, som Ayan og Leila Juma uten tvil også vil få.

Refugee Camp, Lalesh, Kurdistan, Iraq, – 2014 August 13 – A Yazidi people who escaped abuse from ISIS in refugee camp. Photo: Shutterstock, Answer5, Turkey.

Det er Huitfeldt og den norske regjeringen som burde stilles til ansvar for at de «henter hjem» norske «borgere» som har bidratt til folkemordet på jesidier. I tillegg nedtoner de brutaliteten og behandler terroristene med silkehansker.

Et spørsmål som også burde stilles, er hvorfor faren til Ayan og Leila, Sadiq Abdallah Juma, er i Somalia. Ifølge NRK planlegger han hjemreisen så han kan møte døtrene sine igjen. Hvorfor er han der, da han flyktet fra landet? Hvorfor kan ikke IS-terroristene sendes til Somalia?

Don’t count on Norway to do the same, Nadia

Nadia Murad skriver videre at Tyskland også har ledet an globalt i rettsforfølgelsen av grusomhetene begått av IS. Tyskland var det første landet som spesifikt siktet IS-medlemmer for folkemord, og så langt det eneste. Tyskland har også dømt flere for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. I 2021 fikk Taha Al-Jumailly, en jihadist fra Irak, livstid i fengsel.

Sammen med sin IS-kone holdt Al-Jumailly en fem år gammel jente og hennes mor som slaver. Han lot jenta dø av tørst mens hun var lenket fast ute i solen. Kona gjorde ingenting. Hun holdt nok bare huset rent og ryddig, ikke noe mer enn det. Akkurat som Sumaira, Ayan og Leila.

Huitfeldt ramser opp sine og Norges prestasjoner når det gjelder å fremme ansvar for forbrytelser begått av IS. Ikke noe av det er direkte handlinger fra den norske regjeringen som virkelig kunne monnet.

Gjennom medlemskapet i FNs sikkerhetsråd bidro Norge til å fornye mandatet til Unitad, FNs organisasjonen som etterforsker krigsforbrytelser begått av terrororganisasjonen. De har også støttet opp om arbeidet til FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria som «har konstatert at terrororganisasjonen systematisk og gjennomgående begikk krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett».

Enda bedre – den 3. august hvert år er dagen satt av til minne om forbrytelser mot jesidiene.

Refugee Camp, Dohunk, Kurdistan, Iraq – 2014 August 13 – A Yazidi people who escaped abuse from ISIS outside her tent in Kanke refugee camp. Photo: Shutterstock, answer5, Turkey

– Norge har ikke tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget, skriver Huitfeldt videre, som om tradisjoner betyr noe for henne. Hun gir Unneland en leksjon om definisjonen av folkemord og mener at det er domstolene som er best skikket til å foreta en vurdering av om dette har funnet sted.

– Norge uttaler seg derfor på generelt grunnlag ikke om hvorvidt overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan ansees som folkemord.

Allerede i 2015 fastslo FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) at forfølgelsen av jesidifolket var et folkemord. – Norge er en viktig bidragsyter til FN og har hele tiden vært opptatt av å støtte FN og folkeretten i sin utenrikspolitikk, skrev FN-samarbeidet nylig. Det gjelder tydeligvis ikke jesidiene.

Skjermdump: Nadia’s Initiative

Ine Eriksen Søreide bryr seg heller ikke

I et skriftlig spørsmål til daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i august 2021 ville stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) vite det samme som Unneland: Ville regjeringen anerkjenne IS’ angrep på jesidiene som folkemord? Det var på den tiden Søreide og regjeringen var i forhandlinger om å hente hjem Sumaira Ghafoor og hennes angivelig syke barn.

Da hadde det gått syv år siden 3. august 2014, da IS gjennomførte de brutale angrepene, og da var det bare syv land eller organisasjoner som hadde anerkjent folkemordet mot jesidi-befolkningen.

Store deler av svaret til Søreide er det samme som Huitfeldts. «Kopier og lim inn» om en av de mest brutale forfølgelsene av et folk i nyere tid.

Som Søreide hadde Huitfeldt viktigere ting å tenke på, som forhandlinger med Taliban og Iran eller hjemhentingen av Ayan og Leila Juma med barna som ikke engang er født i Norge. Hvem bryr seg om disse kvinnene som enda er savnet? – Se på ansiktene deres, skriver Nadia, det kunne vært en av oss.

Nadia forteller videre at Tyskland var en av jesidienes første aktive støttespillere. Landet trådte frem og hjalp umiddelbart til med å forbedre situasjonen etter traumene befolkningen hadde lidd i hendene på den islamske staten i 2014. I årene etter fortsatte Tyskland å gi støtte, tilby finansiering og ta imot flyktninger, og landet er nå hjemsted for en av de største jesidi-befolkningene i verden, skriver Nadia.

I Norge kaster de jesidier ut av landet

Hadde det ikke vært for Nadia Murads brev til Utlendingsnemnda med klar beskjed, hadde den jesidiske småbarnsmoren Amat Nasser Atman blitt deportert til Irak sammen med sine tre barn i 2021. I brevet skrev Nadia blant annet:

– Å utvise dem nå vil være i strid med ikke bare internasjonale juridiske normer, men også med grunnleggende respekt for deres verdighet og medmenneskelighet.

Atman oppga til UDI at hun var blitt gravid i Irak da hun kom til Norge i 2012 fordi hun mente hun var truet på livet i Irak. Da det kom fram at opplysningene ikke var riktige, mente UDI at hun ikke hadde krav på asyl. Derfor tilbakekalte de hennes og barnas midlertidige oppholdstillatelse. Det hjalp ikke at de tre barna er født i Norge eller at jesidiene er en prioritert gruppe.

Vi lurer på hva det er som feiler dem som styrer Norge. Tenk om UDI hadde utvist alle som løy i sine asylsøknader, var kriminelle eller begikk kriminelle handlinger i Norge, og er til byrde for det norske samfunnet.

Nadia oppfordrer alle regjeringer som ennå ikke har gjort det, til formelt å anerkjenne folkemordet på jesidiene. De må ikke unndra seg det moralske og etiske ansvaret for å stille til ansvar kriminelle som begår massedrap, tvinger kvinner og jenter til sexhandel og unge gutter til å være barnesoldater. Folkemordet vil ikke ta slutt før vi gjenforenes og gjenoppbygger jesidi-samfunnet i Sinjar.

Skjermdump: Nadias Intiative

Til hel**te med dine moralske valg, Erna!

Hvorfor fikk Nadia Murad fredsprisen når ikke Norge kan stå som et eksempel med både rettslig og politisk handling? Var det bare nok en mulighet for Norge og Nobelkomiteen til å sole seg i glansen på verdensscenen? Burde ikke regjeringen ta moralske, viktige valg og støtte Nadia Murad i kampen mot IS og anerkjennelse for hennes folk?

Tydeligvis ikke. Moralske, viktige valg for våre politikere handler om å støtte dem som var ansvarlige for ubeskrivelige grusomheter mot den religiøse minoriteten i Irak.

På Debatten hos NRK den 16. januar 2020 sa Erna Solberg:

– For det første er det viktig å si at dette er en beslutning vi fattet for en tid tilbake. Det har vært en operasjon som har tatt lang tid, rett og slett fordi det har vært vanskelig i disse områdene. Noen ganger må du som regjering gjøre noen moralske, viktige valg. Vi har gjort det. Og for flertallet av regjeringen var hensynet til barnet det aller viktigste.

Disse regjeringene kan ryke og reise.

Les også:

Én manns terrorist, en annen manns frihetskjemper

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.