LO, YS og NHO må møtes hos Riksmekleren etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene torsdag. LO-lederen er skuffet over NHO.
– Det var ikke mulig å få framdrift i forhandlingene. Derfor må vi nå be Riksmekleren om hjelp, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
LO ønsker å utjevne forskjeller og rette opp i at lønnsveksten ikke holder tritt med prisveksten.
– Det er skuffende at NHO ikke ville komme arbeidstakerne i møte. Derfor må vi nå be om hjelp fra Riksmekleren i håp om å komme til enighet der, sier Følsvik.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier det var umulig å innfri kravene fra arbeidstakerne.
– For å styrke konkurransekraften og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Vi må ikke ende med et oppgjør som går ut over bedriftenes konkurranseevne og mulighet til å skape og utvikle arbeidsplasser. Dessverre står vi så langt fra hverandre at det er naturlig å be Riksmekleren om bistand, sier Almlid.
Det er også brudd i forhandlingene mellom YS og NHO. YS er bekymret.
– Vi må ha et lønnstillegg som bidrar til å øke medlemmenes kjøpekraft og sikre dem en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene, sier leder av YS Privat, Anneli Nyberg.
Både LO og YS krever at årets oppgjør skal øke medlemmenes kjøpekraft, siden prisene i fjor økte så kraftig at nordmenn i snitt fikk svekket kjøpekraft.
Årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent. Det er en del som mener prisveksten SSB melder om fremstår urealistisk lavt, og selvsagt varierer prisveksten stort ut fra forbruk, gjeldssituasjon etc.
Vanlige folk jeg snakker med forteller om minst en dobling av strømprisene siden kablene åpnet, til tross for denne strømstøtten Støre-regjeringen er så stolte av. For de som eier hytte er veksten i strømprisene ekstrem.
Bensinkostnadene øker, og matprisene virker å ha økt langt mer enn det SSB melder. Flere jeg har snakket med sier at prisene for ukeshandelen, som stort sett er nokså like uke for uke, har økt med minst 25 prosent. Særlig barnefamilier som bor i enebolig bruker mye av inntekten sin på huslånet, strøm og mat.
Selvsagt er dette hear say, men uansett forteller så mange ulike mennesker den samme historien, og man merker det selv når man teller opp etter hver måned.
Ferske tall fra SSB tyder også på at fra 2015 til 2023 har reallønna samlet sett bare økt med 0,4 prosent. Ikke siden 1980-tallet har nordmenn hatt en like svak lønnsutvikling.
Norsk lønnsvekst regnes i kroner. Men kronen er mye mindre verdt i dag enn i 2015. I april 2015 kostet en euro 8,41 kroner. På vei inn i april 2023 koster en euro 11,36 kroner. Norsk krone har sunket med 35 prosent mot euro. Dette spiser opp lønnsøkningene.
De lenge etterlengtede utenlandsturene og sommerferiene blir merkbart dyrere også. De fleste reiser på ferie allikevel, men det er verdt å merke seg at dyr gjeld på kredittkort og forbrukslån økte med over 10 prosent i 2022.
Vi vet hva som forårsaker inflasjonen. Staten eser ut, pengetrykkingen i USA fortsetter for fullt, og det grønne skiftet presser opp prisene ved hjelp av massive statlige subsidier.
Kablene til utlandet og tilknytningen til europeiske energipriser har fått strømprisen til å eksplodere. Dette er noe LO-lederen støtter så intenst at hun feiret sammen med Jonas Gahr Støre Espen Barth Eide sa strømopprøret på LO-kongressen ikke vant fram.
Følsvik betegnet i fjor høst LO-medlemmene som demonstrerte mot strømprisen som «ytre høyre».
Så LO-lederen er medskyldig i den prisstigningen som ødelegger LO-medlemmenes kjøpekraft. Hun prioriterer klimamålene selv om dette fører til tapt kjøpekraft for medlemmene.
I tillegg fokuserer Fløsvik på likelønn, dette merkelige kravet om at kvinner og menn skal tjene akkurat like mye, uavhengig av arbeidstid, yrkesvalg og risiko. Mange nordmenn har ennå ikke forstått at likelønn er noe helt annet enn lik lønn for likt arbeid.
NHO er selvsagt entusiastiske tilhengere av det grønne skiftet, for enkelte bedrifter håver inn milliarder på dette, og subsidiene er massive. Men burde ikke NHO også bry seg om alle små og mellomstore bedrifter som sliter? Konkursrekorder burde selvsagt oppta Almlid og NHO mer enn strømleveranser til Tyskland og den grønne galskapen.
Nå risikerer vi storstreik. Inntil 185.000 LO-medlemmer kan bli tatt ut i streik. Det vil i så fall være første gang i etterkrigstiden at det skjer i et mellomoppgjør. Dette vil selvsagt også påvirke norsk økonomi negativt.
Riksmekleren står foran en krevende oppgave.
Les også:
LO klar for «svært krevende» lønnsoppgjør – kan bli brudd neste uke