Forklaringene fra Statsministerens kontor på Jonas Gahr Støres krumspring før, under og etter Nord Stream-sabotasjen mandag 26. september i fjor, har antatt et skjær av burlesk komedie som uten tvil ville ha inspirert humoristen Hergé til å sende reporteren Tintin og hans udødelige reisekamerat, foxterrieren Snowy, ut på nye eventyr.

Mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum var på reise i Nord-Norge den 27. september 2022 for å forklare hvordan og hvorfor landsdelens unge lakse­oppdrettere og andre verdiskapere skal skattes i hjel, svettet Støre i Oslo i relativ ensomhet over budsjettallene for 2023. Det er i alle fall det spin­doktorene ved Stats­ministerens kontor vil at folket skal tro. Foto: Terje Bendiksby / NTB.

Jobbet med budsjettet – uten Vedum?

Etter seks måneders taushet hevder kommunikasjons­rådgiver Ingrid Brandal Myklebust nå plutselig at Støre avsto fra å kaste glans over åpningen av gass­rør­ledningen Baltic Pipe dagen etter terror­anslaget som følge av et antatt umenneskelig arbeids­press med stats­budsjettet for 2023.

Statsministeren må ha svettet over dokumentene i ensomhet. Nettopp 27. september var nemlig en rekke av regjeringens medlemmer på reise, iberegnet hans håndgangne mann i slitet med å tyne stadig mer brutale skatter ut av befolkningen i verdens rikeste land, den slu og åleglatte Stange-bonden Trygve Slagsvold Vedum. Budsjett­møter uten finans­ministerens halleluja­rop til hvert eneste nye subsidie­sluk? Tintin ville ha stått overfor et mysterium som ville ha krevd det ytterste av Snowys sporsans og deduktive evner.

Hvor var statsministeren? Tintin og Snowy er på saken. Illustrasjon: Hergé / Studio Hergé / Wikipedia.

I sentrum for verdens oppmerksomhet

Selv forspillet har et snev av god gammeldags forvekslings­komedie – med en mørk klangbunn. Som et håndslag fra Norge til Polens bestrebelser på å frigjøre seg fra gass­import fra erke­fienden Russland, var åpningen av den nye, 900 km lange rør­ledningen fra Europipe II i Nordsjøen til Świnoujście (det tidligere tyske Swinemünde) ved innløpet til Sczcecin-lagunen en symbol­handling av global strategisk betydning.

Verdens øyne var rettet mot det gamle ferie­paradiset ved Østersjøen med sine kurbad og gylne strender. Alle regnet med at stats­lederne i de tre involverte landene Norge, Danmark og Polen ville benytte anledningen til å skinne i blitzlyset fra en sverm av presse­fotografer.

Baltic Pipeline strekker seg 900 km fra Europipe II i Nordsjøen, krysser Danmark og har landfall nær Szczecin-lagunen i Polen. Diplomatisk og politisk er prosjektet ett av de mest betydnings­fulle og kontroversielle Norge har vært involvert i på mange tiår. Stats­ministerens fravær under åpningen var derfor på grensen til en inter­nasjonal skandale. Støres grunner må ha vært meget tungt­veiende. Illustrasjon: EU-kommisjonen / Twitter.

De tok ikke feil. Det polske vertskapet stilte med president Andrzej Duda og stats­minister Mateusz Morawiecki i første rekke. Fra København varslet regjerings­sjef Mette Frederiksen sitt nærvær, og i Oslo annonserte stats­minister Jonas Gahr Støre onsdag 20. september 2022 at han ville kaste glans over seremonien.

Hvor var Støre? Stats­minister Morawiecki (t.v.), Mette Frederiksen og president Duda feiret den diplomatiske triumfen i Szczecin uten at den norske hoved­personen var til stede. Foto: Stringer / AP / NTB.

Støre forsvant

Den store dagen opprant en uke senere, tirsdag 27. september. Men Støres stol sto tom – til pinlig forlegenhet blant de øvrige fremmøtte. Landet som hadde delfinansiert Polens frigjørings­prosjekt med en rørledning til 25 milliarder kroner, gitt stats­selskapet PGNiG betydelige lete­arealer på norsk sokkel og kontrakt­festet årlig levering av 2,5 milliarder m3 gass fram til 2033, var i stedet representert med en distinkt bifigur, energi­minister Terje Aasland, som ikke en gang fikk være med på den sentrale foto­seansen.

Hva hadde skjedd? Hvor var Støre?

Statsminister Støre (nærmest) på flydekket til hangar­skipet USS «Gerald R. Ford» den 19. september 2022. Foto: Pontus Höök / NTB.

Forklaringen må ligge i USA

Tragikomedien tok til søndag 18. september 2022 da Støre sammen med forsvars­minister Bjørn Arild Gram dro til USA. Mandag ble de to regjerings­medlemmene gitt VIP-behandling av USAs marine­minister Carlos de Toro som gjester om bord i hangar­skipet USS «Gerald R. Ford» i Norfolk, Virginia og besøk i hoved­kvarteret for US Second Fleet med ansvar for nord­områdene og NATOs Joint Forces Command. Samtaler fulgte samme kveld i Kongressen i Washington D.C. med Demokratenes Nancy Pelosi og Republikaneren Mitch McConnell, før Støre bega seg til den norske FN-delegasjonen i New York med en tale torsdag 22. september til Hoved­forsamlingen og Sikkerhets­rådet. Reisens avsluttende høydepunkt var et trans­atlantisk utenriks­politisk toppmøte samme kveld under over­oppsyn av USAs utenriks­minister Antony Blinken.

Samme dag ble den oppmerksomme leser av stats­ministerens kalender på regjeringen.no oppmerksom på en overraskende setning som var tilføyd den tidligere meldingen om Støres tur i triumf til Polen: «Stats­ministeren avlyser: Olje- og energi­minister Terje Aasland reiser til Polen i stedet for stats­ministeren, som måtte avlyse sin reise 22. september 2022.»

Det hele var høyst merkelig. Noe hadde skjedd, antakelig da Støre var i New York onsdag 21. september, som i all hast hadde tvunget ham til å kansellere Norges offisielle deltagelse i åpningen av Baltic Pipeline en uke senere. Han hadde møtt Antony Blinken, som var førende blant Bidens og Obamas hauker i konflikten med Russland. Hadde han i tillegg møtt lederen for Nord Stream-prosjektet, USAs nasjonale sikkerhets­rådgiver Jake Sullivan, og CIA-sjefen, William Burns, som av presidenten var pålagt å utføre sabotasjen mot Nord Stream 1 og 2? Hadde de i så fall fortalt ham hva som skulle skje ved Bornholm bare fem døgn inn i fremtiden – og til overmål dagen før Støre i Szczecin skulle motta laurbær­kransen som Polens nye gass­leverandør?

Hangarskipet USS «Kearsarge» har et innvendig dekk som kan senkes og fylles med sjøvann. Det kan neppe være tvil om at «Kearsarge» både var flaggskip for øvelsen Baltops 22 og base for utsetting av mine­dykkerne med sleder og annet utstyr som trengtes for å frakte spreng­ladningene til riktig sted. Foto: Staff Sgt. Andrew Ochoa / U.S. Marine Corps.

For pinlig for Norge

Den internasjonalt anerkjente professor Ola Tunander, som har utført en viten­skapelig og journalistisk under­søkelse av ubåt­affæren i Hårs­fjärden utenfor Stockholm på Pulitzer-nivå, er ikke i tvil om hva en logisk fortolkning av avlysningen innebærer.

«Et angrep på Nord Stream mandag 26. september ville gjøre det umulig for Støre å delta under åpnings­seremonien i Szczecin neste dag», heter det i et gnistrende essay på hans nye publikasjons­kanal, Ola’s Substack. «Hans tilstede­værelse ville ha fremstått som om Norge feiret elimineringen av Russland som Norges konkurrent på gass­markedet.»

Mange polakker hyllet sprengningen som en seier i landets lange konflikt med Russland, og den tidligere utenriks­ministeren Sikorsky la ut følgende melding på Twitter: «Thank you, USA!»

«Hadde en norsk politiker gitt uttrykk for slike holdninger offentlig eller privat, ville det ha utløst et massivt raseri blant velgerne. Støres nærvær i Szczecin ville i tillegg ha skapt sterke reaksjoner med tanke på Norges økte profitt som følge av ødeleggelsen av rørledningene mellom Russland og Tyskland. Det hele kunne ha blitt meget pinlig. Det var derfor fullstendig umulig for Støre å delta i åpnings­seremonien.»

Prioriterte budsjettet

Da Document forleden ba Stats­ministerens kontor (SMK) om å fremlegge den egentlige grunnen til Støres fravær fra Szczecin, var svaret et helt annet – og meget over­raskende. Han var tvunget til å prioritere arbeidet med stats­budsjettet foran en historisk diplomatisk triumf (vel å merke hvis gassrørene ikke var blitt sprengt.)

Det hele er mystisk. Mandag 26. september 2022, da det smalt i Østersjøen, var Støre nemlig på offisielt besøk i sørlands­byene Arendal og Kristiansand, der han la ned grunn­steinen på en batteri­fabrikk og sikkert viftet med fete sjekker før han siden deltok i NM for lærlinger og unge fagarbeidere, prisverdig nok. Men om han ikke var blitt ille berørt av noe han var blitt fortalt i USA, ville et privat jetfly kun ha brukt 45 minutter fra Kjevik til Szczecin – med ankomst i god tid før seremonien neste dag.

Han valgte i stedet stats­budsjettet, som han må ha slitt med i ensomhet, skal vi tro kalenderen. Hele hans vanlige korps av budsjett­interesserte kolleger befant seg nemlig på reise. Økse­mannen fra Sp, finans­minister Vedum, fikk høre hvor David kjøpte ølet av unge lakse­oppdrettere i Troms, energi­minister Aasland var som kjent i Polen, nærings­minister Vestre på Andøya, helse­minister Kjerkol i Bodø, samferdsels­minister Nygård i Sarpsborg, fiskeri­minister Skjæran i Honningsvåg, klima­geniet Barth Eide i Svolvær og utenriks­minister Huitfeldt i Japan.

USAs marineminister Carlos del Toro (t.h), som var vertskap for Støre og Gram under besøket i Norfolk, var også godt kjent blant marinens høyere offiserer. Her er han i gemyttlig samtale med sjefen for Sjøforsvaret, kontre­admiral Rune Andersen (t.v.) og skipssjef, kommandør­kaptein Lars Ole Høknes (nr. 2 fra venstre) på dekket til fregatten KNM «Thor Heyerdahl» under et besøk i Bergen i februar 2022.. Foto: Mass Communication Specialist 2nd Class T. Logan Keown / US Navy.

Gram var tilbake

Som sagt, det var en ensom og kanskje negle­bitende dag for Støre. Han kan selvsagt ha luftet ideer om nye avgifts­sjokk og blodskatter med forsvars­minister Gram, som denne tragiske 27. september må ha rukket å komme tilbake fra en lynvisitt til marinebasen Haakonsvern i Bergen dagen i forveien.

Gram, som uten tvil var tungt lastet med siste nytt fra haukene i Washington D.C., ble tatt imot av sjefen for Sjøforsvaret, kontre­admiral Rune Andersen. Han besøkte fregatter og korvetter – og ikke minst Mine­rydder­skvadronen, som hadde gjort en heroisk innsats før, under og etter Baltops 22.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram på Gardermoen den 7. oktober 2022 med en kopi av stats­budsjettet i nevene. Det fjerne blikket kan muligens tyde på at han tenker tilbake på margslitet sammen med Støre noen dager tidligere, eller til og med felles, sterke opplevelser i Washington D.C. Foto: Ssu / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Uløselige mysterier?

Norske velgere får håpe at forsvars­ministeren særlig var interessert i nyheter om mine­rydderen KNM «Otra», som hadde vært i ivrig trening utenfor Bergen før Baltops 22 startet, og mine­jegeren KNM «Hinnøy», som oppholdt seg i Østersjøen fra midten av mai til slutten av juni 2022. Den var i tillegg utstyrt med den fenomenale norske ubemannede undervanns­roboten «Hugin», som tok skarpere bilder av rør, kabler og andre gjenstander på havbunnen enn selv Jules Verne kunne ha forestilt seg.

KNM «Hinnøy» ved kai i Liepaja i Latvia den 27. mai 2022, ni dager før Baltops 22 startet. Den uhyre avanserte undervanns­roboten «Hugin» (malt i oransjerødt) ligger utsettings­klar på akter­dekket, og kan ved hjelp av sinnrik elektronikk operere uavhengig av moder­skipet på lange avstander. Foto: LPX / Shipspotting.

Ville noen ha reagert om «Hugin»s bilder av Nord Stream i det gode allierte samarbeidets ånd var blitt utvekslet med US Navy – uten at noen spurte om formålet? Ville ikke dét bare ha vært en helt standard prosedyre i et militært system der «need-to-know» systematisk ble gjennomført?

Og hvordan skulle noen eventuelt finne svaret – hvis bare to–tre personer med CIAs tillit på toppen var indoktrinert, og ingen utenom Jake Sullivan og en håndfull andre visste hvem de var?

Stilt overfor slike utfordringer ville selv Tintin ha klødd seg i luggen, og Snowy ville skjult snuten mellom labbene. Det var kanskje på tide å kontakte en annen belgier. Hercule Poirot var ledig for nye oppdrag, og ekspert på å løse det uløselige.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.