Forklaringene fra Statsministerens kontor på Jonas Gahr Støres krumspring før, under og etter Nord Stream-sabotasjen mandag 26. september i fjor, har antatt et skjær av burlesk komedie som uten tvil ville ha inspirert humoristen Hergé til å sende reporteren Tintin og hans udødelige reisekamerat, foxterrieren Snowy, ut på nye eventyr.
Jobbet med budsjettet – uten Vedum?
Etter seks måneders taushet hevder kommunikasjonsrådgiver Ingrid Brandal Myklebust nå plutselig at Støre avsto fra å kaste glans over åpningen av gassrørledningen Baltic Pipe dagen etter terroranslaget som følge av et antatt umenneskelig arbeidspress med statsbudsjettet for 2023.
Statsministeren må ha svettet over dokumentene i ensomhet. Nettopp 27. september var nemlig en rekke av regjeringens medlemmer på reise, iberegnet hans håndgangne mann i slitet med å tyne stadig mer brutale skatter ut av befolkningen i verdens rikeste land, den slu og åleglatte Stange-bonden Trygve Slagsvold Vedum. Budsjettmøter uten finansministerens hallelujarop til hvert eneste nye subsidiesluk? Tintin ville ha stått overfor et mysterium som ville ha krevd det ytterste av Snowys sporsans og deduktive evner.
I sentrum for verdens oppmerksomhet
Selv forspillet har et snev av god gammeldags forvekslingskomedie – med en mørk klangbunn. Som et håndslag fra Norge til Polens bestrebelser på å frigjøre seg fra gassimport fra erkefienden Russland, var åpningen av den nye, 900 km lange rørledningen fra Europipe II i Nordsjøen til Świnoujście (det tidligere tyske Swinemünde) ved innløpet til Sczcecin-lagunen en symbolhandling av global strategisk betydning.
Verdens øyne var rettet mot det gamle ferieparadiset ved Østersjøen med sine kurbad og gylne strender. Alle regnet med at statslederne i de tre involverte landene Norge, Danmark og Polen ville benytte anledningen til å skinne i blitzlyset fra en sverm av pressefotografer.
De tok ikke feil. Det polske vertskapet stilte med president Andrzej Duda og statsminister Mateusz Morawiecki i første rekke. Fra København varslet regjeringssjef Mette Frederiksen sitt nærvær, og i Oslo annonserte statsminister Jonas Gahr Støre onsdag 20. september 2022 at han ville kaste glans over seremonien.
Støre forsvant
Den store dagen opprant en uke senere, tirsdag 27. september. Men Støres stol sto tom – til pinlig forlegenhet blant de øvrige fremmøtte. Landet som hadde delfinansiert Polens frigjøringsprosjekt med en rørledning til 25 milliarder kroner, gitt statsselskapet PGNiG betydelige letearealer på norsk sokkel og kontraktfestet årlig levering av 2,5 milliarder m3 gass fram til 2033, var i stedet representert med en distinkt bifigur, energiminister Terje Aasland, som ikke en gang fikk være med på den sentrale fotoseansen.
Hva hadde skjedd? Hvor var Støre?
Forklaringen må ligge i USA
Tragikomedien tok til søndag 18. september 2022 da Støre sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram dro til USA. Mandag ble de to regjeringsmedlemmene gitt VIP-behandling av USAs marineminister Carlos de Toro som gjester om bord i hangarskipet USS «Gerald R. Ford» i Norfolk, Virginia og besøk i hovedkvarteret for US Second Fleet med ansvar for nordområdene og NATOs Joint Forces Command. Samtaler fulgte samme kveld i Kongressen i Washington D.C. med Demokratenes Nancy Pelosi og Republikaneren Mitch McConnell, før Støre bega seg til den norske FN-delegasjonen i New York med en tale torsdag 22. september til Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet. Reisens avsluttende høydepunkt var et transatlantisk utenrikspolitisk toppmøte samme kveld under overoppsyn av USAs utenriksminister Antony Blinken.
Samme dag ble den oppmerksomme leser av statsministerens kalender på regjeringen.no oppmerksom på en overraskende setning som var tilføyd den tidligere meldingen om Støres tur i triumf til Polen: «Statsministeren avlyser: Olje- og energiminister Terje Aasland reiser til Polen i stedet for statsministeren, som måtte avlyse sin reise 22. september 2022.»
Det hele var høyst merkelig. Noe hadde skjedd, antakelig da Støre var i New York onsdag 21. september, som i all hast hadde tvunget ham til å kansellere Norges offisielle deltagelse i åpningen av Baltic Pipeline en uke senere. Han hadde møtt Antony Blinken, som var førende blant Bidens og Obamas hauker i konflikten med Russland. Hadde han i tillegg møtt lederen for Nord Stream-prosjektet, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, og CIA-sjefen, William Burns, som av presidenten var pålagt å utføre sabotasjen mot Nord Stream 1 og 2? Hadde de i så fall fortalt ham hva som skulle skje ved Bornholm bare fem døgn inn i fremtiden – og til overmål dagen før Støre i Szczecin skulle motta laurbærkransen som Polens nye gassleverandør?
For pinlig for Norge
Den internasjonalt anerkjente professor Ola Tunander, som har utført en vitenskapelig og journalistisk undersøkelse av ubåtaffæren i Hårsfjärden utenfor Stockholm på Pulitzer-nivå, er ikke i tvil om hva en logisk fortolkning av avlysningen innebærer.
«Et angrep på Nord Stream mandag 26. september ville gjøre det umulig for Støre å delta under åpningsseremonien i Szczecin neste dag», heter det i et gnistrende essay på hans nye publikasjonskanal, Ola’s Substack. «Hans tilstedeværelse ville ha fremstått som om Norge feiret elimineringen av Russland som Norges konkurrent på gassmarkedet.»
Mange polakker hyllet sprengningen som en seier i landets lange konflikt med Russland, og den tidligere utenriksministeren Sikorsky la ut følgende melding på Twitter: «Thank you, USA!»
«Hadde en norsk politiker gitt uttrykk for slike holdninger offentlig eller privat, ville det ha utløst et massivt raseri blant velgerne. Støres nærvær i Szczecin ville i tillegg ha skapt sterke reaksjoner med tanke på Norges økte profitt som følge av ødeleggelsen av rørledningene mellom Russland og Tyskland. Det hele kunne ha blitt meget pinlig. Det var derfor fullstendig umulig for Støre å delta i åpningsseremonien.»
Prioriterte budsjettet
Da Document forleden ba Statsministerens kontor (SMK) om å fremlegge den egentlige grunnen til Støres fravær fra Szczecin, var svaret et helt annet – og meget overraskende. Han var tvunget til å prioritere arbeidet med statsbudsjettet foran en historisk diplomatisk triumf (vel å merke hvis gassrørene ikke var blitt sprengt.)
Det hele er mystisk. Mandag 26. september 2022, da det smalt i Østersjøen, var Støre nemlig på offisielt besøk i sørlandsbyene Arendal og Kristiansand, der han la ned grunnsteinen på en batterifabrikk og sikkert viftet med fete sjekker før han siden deltok i NM for lærlinger og unge fagarbeidere, prisverdig nok. Men om han ikke var blitt ille berørt av noe han var blitt fortalt i USA, ville et privat jetfly kun ha brukt 45 minutter fra Kjevik til Szczecin – med ankomst i god tid før seremonien neste dag.
Han valgte i stedet statsbudsjettet, som han må ha slitt med i ensomhet, skal vi tro kalenderen. Hele hans vanlige korps av budsjettinteresserte kolleger befant seg nemlig på reise. Øksemannen fra Sp, finansminister Vedum, fikk høre hvor David kjøpte ølet av unge lakseoppdrettere i Troms, energiminister Aasland var som kjent i Polen, næringsminister Vestre på Andøya, helseminister Kjerkol i Bodø, samferdselsminister Nygård i Sarpsborg, fiskeriminister Skjæran i Honningsvåg, klimageniet Barth Eide i Svolvær og utenriksminister Huitfeldt i Japan.
Gram var tilbake
Som sagt, det var en ensom og kanskje neglebitende dag for Støre. Han kan selvsagt ha luftet ideer om nye avgiftssjokk og blodskatter med forsvarsminister Gram, som denne tragiske 27. september må ha rukket å komme tilbake fra en lynvisitt til marinebasen Haakonsvern i Bergen dagen i forveien.
Gram, som uten tvil var tungt lastet med siste nytt fra haukene i Washington D.C., ble tatt imot av sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Rune Andersen. Han besøkte fregatter og korvetter – og ikke minst Minerydderskvadronen, som hadde gjort en heroisk innsats før, under og etter Baltops 22.
Uløselige mysterier?
Norske velgere får håpe at forsvarsministeren særlig var interessert i nyheter om minerydderen KNM «Otra», som hadde vært i ivrig trening utenfor Bergen før Baltops 22 startet, og minejegeren KNM «Hinnøy», som oppholdt seg i Østersjøen fra midten av mai til slutten av juni 2022. Den var i tillegg utstyrt med den fenomenale norske ubemannede undervannsroboten «Hugin», som tok skarpere bilder av rør, kabler og andre gjenstander på havbunnen enn selv Jules Verne kunne ha forestilt seg.
Ville noen ha reagert om «Hugin»s bilder av Nord Stream i det gode allierte samarbeidets ånd var blitt utvekslet med US Navy – uten at noen spurte om formålet? Ville ikke dét bare ha vært en helt standard prosedyre i et militært system der «need-to-know» systematisk ble gjennomført?
Og hvordan skulle noen eventuelt finne svaret – hvis bare to–tre personer med CIAs tillit på toppen var indoktrinert, og ingen utenom Jake Sullivan og en håndfull andre visste hvem de var?
Stilt overfor slike utfordringer ville selv Tintin ha klødd seg i luggen, og Snowy ville skjult snuten mellom labbene. Det var kanskje på tide å kontakte en annen belgier. Hercule Poirot var ledig for nye oppdrag, og ekspert på å løse det uløselige.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!