Selv om regjeringen nedjusterte sitt forslag til lakseskatt med fem prosent i forhold til høringsforslaget, hagler det med kritikk fra alle hold. Støre og Vedum ønsker uansett å få til et bredt lakseforlik.

– Vi ønsker en ordning som kan stå seg over tid og gi forutsigbarhet. Så vi inviterer Stortinget til bredt forlik om det vi nå har lagt fram.

Det sa Støre på spørsmål om regjeringen ønsker å bli enige med SV, som ønsker en høyere skatt, eller om de ønsker et bredt forlik på Stortinget om skatten.

– Jeg legger til grunn at dette er et forslag som faller inn i en god norsk tradisjon som alle partier har vært med å støtte opp under på litt ulik måte. Men jeg har respekt for at dette skal til Stortinget og forhandles der, sa statsministeren. (NTB)

Dersom regjeringen får til et forlik, vil skatten beregnes av laksens markedsverdi på merdkanten. Denne vil selskapene selv sette i inneværende år, men fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.

På tirsdagens pressekonferanse gjorde finansministeren fra partiet som ofte omtaler seg selv som «distriktenes parti», altså Senterpartiet, sitt ytterste for å heve markedsverdien på regjeringens forslag:

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum. (NTB)

Forlik eller forlis?

Forslaget skal nå til behandling i Stortinget, der de fleste partiene skjeler til hvordan lakseskatten mottas i distriktene, før høstens kommune- og fylkestingsvalg. Selv om observatører tror at SV til syvende og sist vil bidra til å skaffe et flertall for forslaget, var ikke de første reaksjonene derfra positive

– Vi har vært klare på at vi ønsker å gjøre lakseskatten både mer miljøvennlig og omfordelende, og det regjeringen foreslår i dag, er dessverre et skritt i feil retning, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

SV har tidligere tatt til orde for en lakseskatt på 48 prosent, en høyere sats en regjeringens foreslåtte 35 prosent.

– Vi er urolige for at summen av endringene i stor grad går i favør av eierne. Vi frykter blant annet at det blir for lett for de store eierne å organisere seg vekk fra grunnrenteskatten, sier Kaski. (NTB)

– Ikke grunnlag for forlik

Stortingets største opposisjonsparti Høyre seiler i medvind på meningsmålingene foran høstens valg, men sliter selv med intern uenighet om hva som tjener partiet og distriktene best:

Høyre-landsmøtet vedtok i helgen å avvise regjeringens tidligere forslag til grunnrenteskatt og utrede laksenæringens forslag om en inntektsgradert produksjonsavgift, slik man har på Færøyene, og andre modeller. Vedtaket kom etter at særlig Kyst-Høyre mobiliserte og krevde tydeligere tale fra partiet om grunnrenteskatten.

En rekke delegater var på talerstolen og sablet ned regjeringens høringsforslag. Etter vedtaket satt vitser om «glad laks» løst på landsmøtefesten. (NTB/Document)

Tirsdag formiddag kom de med denne reaksjonen:

– Dette er ikke godt nok, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten etter at regjeringen tirsdag la fram sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk, også kalt lakseskatt.

– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik, så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier Orten.

Han mener hele prosessen har vært svært uryddig og ikke bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.

– Flere leverandører til havbruksnæringen varsler om at ordrebøkene er i ferd med å gå tomme, og jeg er bekymret for at det kan bety permitteringer og oppsigelser i tiden som kommer. I stedet for nye investeringer, vekst og utvikling i en næring der Norge er verdensledende, risikerer vi nå full brems som følge av regjeringens skattepolitikk, sier Orten. (NTB)

– Venstresiden må sikre forlik, mener Rødt

– Regjeringen må bruke det historisk store venstreflertallet på Stortinget og ikke la seg presse av høyresiden og lakselobbyen til en hullete lakseskatt i et bredt forlik, sier Rødts fiskeri- og næringspolitiske talsmann Geir Jørgensen.

– Vi er gjerne med på å sikre et flertall for en faktisk omfordelende grunnrenteskatt, som sikrer at mer av verdiskapningen som skjer i merdene, går til velferd langs kysten, sier han.

MDG vil ha mer dyrevelferd

– Det er merkelig at regjeringen ikke bruker muligheten lakseskatten gir, til å stimulere miljøløsninger og drive fram miljø- og dyrevennlig oppdrett. I stedet blir de som tar ansvar, sittende med regningen selv, sier Rasmus Hansson, næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

– Hvert år dør 50 millioner laks i merdene. Det er hårreisende dårlig dyrevelferd. Det vil være uforsvarlig å ikke bruke lakseskatten til å stoppe denne dødeligheten, og samtidig løse andre sider ved oppdrettsnæringens store miljøproblemer, sier Hansson.

– Støre ønsker seg et bredt forlik. Skal han få til det, må han bruke lakseskatten til å løse næringens miljø- og dyrevelferdsproblemer. (NTB)

FrP: – Avfolking av kysten

– Regjeringen har i dag tatt det første steget mot avfolking av viktige kystsamfunn, sier næringspolitisk talsperson i Frp, Sivert Bjørnstad, etter å ha hørt regjeringens forslag til lakseskatt.

– Investeringer vil stoppe opp og lønnsomheten vil gå ned, sier Bjørnstad.

Han mener regjeringen ikke har tatt hensyn til innspillene som har kommet fra næringen i høringen.

–Vi vil nå ta initiativ til at de fire borgerlige partiene setter seg ned og ser på alternativer til denne skatteformen. Det er avgjørende viktig at regjeringens forslag til skatt får et så kort liv som mulig, og at vi finner bedre løsninger hvis høyresiden vinner regjeringsmakt i 2025, sier Bjørnstad. (NTB)

V: – Ingen tilfeldig elsker

Venstre sier de er åpne for å diskutere den foreslåtte lakseskatten, men at det må garantier til for å sørge for at regjeringen ikke gir etter for press fra SV.

– Vi vil ikke være en tilfeldig elsker i vår før regjeringen går tilbake til ektesengen med SV til høsten, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

Han sier Venstre er positive til forhandlinger med regjeringen, men at statsministeren må gi garantier for at forslaget ikke blir rasert av støttepartiet SV i budsjettforhandlingene. SV har tatt til orde for en høyere lakseskatt enn den regjeringen har foreslått.

– Vi må være trygge på at det vi forhandler fram nå, ikke i neste omgang blir rasert av SV og Kirsti Bergstø når regjeringen skal forhandle statsbudsjett til høsten, sier Bjørlo.

– Venstre vil bare være med på avtaler som gir langsiktige garantier om stabile rammevilkår og skattesystem for norsk næringsliv. (NTB)

Børs-reaksjoner

Markedets reaksjon på forslaget til grunnrenteskatt for havbruket slo ut på Oslo Børs tirsdag. Flere av de store oppdrettsselskapene falt fra start.

Etter en times handel var hovedindeksen på Oslo Børs opp 0,32 prosent til 1.162,57 poeng.

Sparebank 1 Markets ventet at oppdrettsselskapene vil få en moderat negativ kursreaksjon på børsen tirsdag etter at regjeringen la fram en grunnrenteskattesats på 35 prosent.

– Samlet sett vurderer vi den foreslåtte skatten som svakt negativt sammenlignet med markedsforventninger, skriver meglerhuset ifølge E24.

Flere av de store oppdrettsselskapene la ut børsmeldinger der de kommenterte regjeringens reviderte skatteforslag, blant dem Salmar.

– Salmar sendte inn et grundig høringssvar hvor man tydelig advarte mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser, skriver Salmar i børsmeldingen.

Les også:

Mørk jul ved kysten

Kjøp bøker fra Document!