Amnesty International går hardt ut mot vestlige land som vier krigen i Ukraina stor oppmerksomhet, men som lukker øynene for massive overgrep andre steder.
– Vestlige lands resolutte svar på Russlands invasjon av Ukraina viser hva som kan gjøres dersom det fins politisk vilje, sier Amnesty Internationals generalsekretær Agnès Callamard.
– Vi har sett global fordømmelse, etterforskning av krigsforbrytelser og åpning av grensene for flyktninger. Det er slik vi må svare på alle massive brudd på menneskerettighetene, sier hun.
I sin nye årsrapport lister Amnesty opp hvilke brutale overgrep som begås i verden og konstaterer at mange av dem går helt upåaktet hen. Dette fordi det meste av søkelyset nå er rettet mot Ukraina, men også fordi noen av overgriperne er Vestens nære allierte.
Et slikt selektivt forsvar av menneskerettigheter er ifølge Callamard et utslag av «åpenlyst hykleri og dobbeltmoral».
– Stater kan ikke kritisere brudd på menneskerettighetene det ene minuttet, for deretter å tolerere lignende overgrep i andre land bare fordi deres egne interesser står på spill. Det er samvittighetsløst og undergraver de universelle menneskerettighetene, sier hun.
Amnesty International er helt klar på at Russland med sin invasjon av Ukraina har begått utallige krigsforbrytelser og har utløst en av de verste humanitære krisene i Europa i nyere tid.
– Dersom Russland hadde blitt stilt til ansvar for sine tidligere dokumenterte forbrytelser i Tsjetsjenia og Syria, kunne tusenvis av liv ha blitt spart både da og nå, både i Ukraina og andre steder, sier Callamard.
– Det den russiske aggresjonskrigen først og fremst demonstrerer, er viktigheten av å ha en effektivt regelbasert internasjonal orden. Alle stater må øke sin innsats for å bidra til dette, sier hun.
– Men krigen har også avslørt hykleriet til vestlige land som har reagert kraftig på Kremls aggresjon, men som tolererer eller er medskyldige i alvorlige brudd begått andre steder, slår Amnesty fast.
Menneskerettsorganisasjonen kritiserer blant annet Vesten for «øredøvende stillhet» når det gjelder Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene, både overfor egen befolkning og under den åtte år lange krigen mot Jemen som har kostet hundretusenvis av liv.
Vestlige land forholder seg også passive overfor det egyptiske regimets brudd på menneskerettighetene «og nekter å konfrontere Israels apartheidsystem mot palestinerne», heter det i årsrapporten.
Amnesty International kritiserer vestlige land for manglende vilje til å «konfrontere Israels apartheidsystem mot palestinerne». Foto: AP / NTB
Palestinerne på den okkuperte Vestbredden opplevde i fjor et av de dødeligste årene siden FN begynte å føre statistikk. Over 150 mennesker ble drept av israelske styrker, mange av dem barn.
– I stedet for å kreve en slutt på Israels apartheidsystem, valgte mange vestlige regjeringer i stedet å angripe dem som fordømte det, konstaterer Amnesty.
Menneskerettighetsorganisasjonen retter også skarp kritikk mot kinesiske myndigheter for systematisk undertrykkelse av uigurer og andre muslimske minoriteter, samt mot verdenssamfunnets manglende evne til å ta et oppgjør med ledere som har tusenvis av liv på samvittigheten i land som Etiopia og Myanmar.
I Afghanistan ble jenters og kvinners rettigheter dramatisk innskrenket under Taliban, noe som har bidratt til ytterligere internasjonal isolasjon med de følger det har fått for innbyggerne, konstaterer Amnesty.
Etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i det såkalte moralpolitiets varetekt i Iran, brøt det ut store protester i landet. Også i en rekke andre land ble det protestert mot regimets behandling av kvinner og jenter, og i Oslo var Mohadeseh Peyvandi en av dem som deltok under en markering. Foto: Javad Parsa / NTB
Iranske myndigheter får også sitt pass påskrevet. Der brøt det ut omfattende protester etter at 22 år gamle Mahsa Amini, som ble stanset på gata og anklaget for manglende tildekking av håret, døde i det såkalte moralpolitiets varetekt. Flere hundre mennesker ble drept og tusenvis ble fengslet da regimet slo ned på protestene.
USA og andre vestlige land som har åpnet grensene for titusenvis av flyktninger fra Ukraina, er langt mindre villig til å gi beskyttelse til andre som flykter fra krig og forfølgelse, konstaterer Amnesty.
Mellom september 2021 og mai 2022 ble over 25.000 haitiere utvist fra USA og mange av dem ble ifølge Amnesty utsatt for tortur og annen mishandling før de ble sendt tilbake til det kaotiske hjemlandet.
EUs medlemsland åpnet også grensene for ukrainske flyktninger og demonstrerte med dette sin store kapasitet til å ta imot et stort antall mennesker som søker trygghet og gi dem tak over hodet, helsehjelp og utdanning.
– Mange EU-land holdt imidlertid døra stengt for de som flyktet fra krig og undertrykkelse i Syria, Afghanistan og Libya, påpeker Amnesty.
– Vi trenger mindre hykleri, mindre kynisme og mer konsekvent, prinsipiell og ambisiøs handling fra alle stater for å fremme og beskytte alles rettigheter, slår Agnès Callamard fast.
Hun etterlyser samtidig reformer i FNs sikkerhetsråd.
– Vi kan ikke lenger tillate at de faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet på ukontrollert vis får misbruke sine privilegier ved å utnytte vetoretten. Mangelen på åpenhet og effektivitet i rådets beslutningsprosess, etterlater hele systemet vidåpent for manipulasjon og misbruk, sier hun.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
