Torsdag ble det klart at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan lagre og overvåke alle åpne kilder på internett. 

Med den nye loven kan PST lagre åpne datakilder, som diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger, i fem år eller mer, skriver Klassekampen.

Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder av Ekstremismekommisjonen, tror loven kan gjøre det lettere å kartlegge omfanget av radikalisering og deling av straffbart innhold.

– Det finnes terrormanualer og dialoger med ekstremistisk innhold som er åpent tilgjengelig. Chanforum er et eksempel på slike umodererte åpne forum, men også krypterte tjenester som russisk-eide Telegram. Det er eksempler på kilder som vil være av interesse for PST, sier hun.

I kjølvannet av terrorangrep har PST blitt kritisert for å ikke ha fanget opp digitalt innhold i forkant av aksjonen.

Som eksempel nevnes YouTube-videoen som drapsmannen i Kongsberg publiserte før angrepet i 2021.

Hovedeier i Schibsted saksøker staten for planlagt masse­overvåkning

I dag er det kun de store plattformene som har en brukerveiledning med regler for hva slags innhold som kan publiseres. Meta, som eier Facebook og Instagram, er ifølge Thorleifsson et teknologiselskap som går inn for å regulere publisert innhold.

– Etter terrorangrepet på Christchurch i New Zealand 2019 har flere plattformer forsøkt å forhindre spredning av voldelig innhold. Norge er medlem av «Christchurch Call», et fellesskap opprettet samme år, hvor stater, online tjenesteleverandører og sivilsamfunnsorganisasjoner jobber sammen for å forhindre terror og spredning av voldelig, ekstremistisk innhold på nettet, sier Thorleifsson.

Samfunnsdebattant og journalist Lasse Josephsen har i lang tid fulgt på med ekstreme miljøer på nett. At PST vil overvåke hele det åpne nettet for å kunne fange opp råtne epler, er ifølge Josephsen som å skyte spurv med kanoner:

– Hvis man skal avdekke terroraksjoner, er det visse nettsider man bør fokusere på. Disse nettsidene har opptil flere ganger fostret gjerningsmenn og publisert ekstremistiske manifester. Ikke nødvendigvis hva hvermannsen skriver av personlige meldinger til hverandre på Facebook, selv om det dukker opp uttalelser der også som kan være i PSTs interesse, sier Josephsen.

I den grad det har vært delt planer om terroraksjoner, har det stort sett foregått i lukkede forum og i private chatsamtaler, forteller han.

– Relativt få høyreekstreme har i dag lufta planene sine før de har gått til aksjon. Avverging av terroraksjoner har stort sett skjedd i private samtaler på nett der enten forum-deltakere har tipset politiet eller en agent har vært til stede. Altså ikke på det åpne nettet, sier han.

Islamsk terror nevnes ikke med et ord i Klassekampens artikkel.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!