Israels høyesterettsjustitiarius, Baharav-Miara. Foto: Tomer Jacobson/wikimedia commons

Venstresiden er bestyrtet over jusreformen i Israel og hevder at den truer demokratiet. Men hvordan står det til i Norge? Hvorledes oppnevnes dommerne til Høyesterett her?

Et særskilt innstillingsråd innstiller, som navnet tilsier, kandidatene.

Siden 2002 har Innstillingsrådet for dommere vurdert og rangert søkerne. Under ellers like vilkår i vurderingen av søkerne til en dommerstilling i Høyesterett, kan Innstillingsrådet ta hensyn til at det bør være et mangfold blant dommerne.

Innstillingsrådet er et selvstendig og frittstående råd som ikke kan instrueres. Innstillingsrådet består av syv medlemmer, etter domstollovens § 55; tre dommere, én advokat, én jurist ansatt i det offentlige og to allmenne medlemmer som ikke er jurister. Kongen oppnevner rådet, og også dets leder.^[13]

Innstillingsrådets hovedoppgave er å vurdere søkerne og rangere inntil tre søkere. Innstillingsrådet leverer sin anbefaling til Justisdepartementet. Siden 2002 har Kongen i statsråd alltid fulgt Innstillingsrådets rangering og utnevnt dommeren Innstillingsrådet, eller et flertall av Innstillingsrådet, rangerte på førsteplass.

Her finnes mange påvirkningsmuligheter. Det er altså regjeringen som utnevner Innstillingsrådet, og regjeringen kan følgelig bestemme den politiske retningen. Her gis det føringer som «mangfold», og vi vet alle hva dét betyr i dagens politiske landskap. I forvaltningen har vinden blåst én vei de siste tyve årene, og det at regjeringen har fulgt rangeringen, tyder på ideologisk konsensus. Det er i seg selv ikke betryggende.

Det blåser en konsensusvind gjennom styre og stell, og spørsmålet er om handlingsrommet har krympet.

Justisdepartementet velger dommerne til Høyesterett. Regjeringen har en reell valgmulighet. Man kan si at det er regjeringen som bestemmer hvem som skal sitte i Høyesterett, akkurat slik den israelske regjeringen vil.

Vi ser ingen tegn til diskusjon om situasjonen i Israel. Der kan Høyesterett kreve statsråder avsatt, og slikt har skjedd.

Den 2. februar kom høyesterettsjustitiarius med et krav som sier litt om hvor maktfullkommen høyesterett er blitt:

Statsminister Benjamin Netanyahu må ikke involvere seg i Israels rettsreform, av hensyn til den kommende rettssaken mot ham, uttaler landets riksadvokat.

Reformen vil svekke høyesterett ved å gi nasjonalforsamlingen mulighet til å vedta lover som høyesterett har avvist, med simpelt flertall. Den vil også gi regjeringen større mulighet til å utnevne dommere.

I et brev til Netanyahu som ble offentliggjort torsdag, skriver riksadvokat Gali Baharav-Miara at han som statsminister ikke må involvere seg i prosessen, heller ikke gjennom andre.

Her demonstrerer Gali Baharav-Miara at hun står over regjeringen og følgelig velgernes dom. Velgerne ønsker en reform, men høyesterett har gitt seg selv veto.

Ikke noe demokrati kan leve med en så maktfullkommen øverste domstol. Det hadde heller ikke den norske regjering funnet seg i.

Det er relevant å nevne Fosen-dommen. Høyesterett bestemte at vindturbinene var ulovlige. Hva gjorde regjeringen? Den ga blaffen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_H%C3%B8yesterett

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!