Thomas Cole (1801–1848), «Destruction»
Det kinesiske kommunistregimet har valgt å feire tjueårsdagen for den vestlige invasjonen av Irak med en artikkel i regjeringsorganet Global Times, som triumferende meddeler at Kina er i ferd med å overta makten i landet som vestlige krigstilhengere lovte å gjøre fritt og demokratisk.
Kinesiske virksomheter fører å an i Iraks oppbygging av infrastruktur, transport og skolebygninger. Samtidig befester de Beijings grep om landet, og de kinesiske kommunistene er ikke akkurat kjent for sin forkjærlighet for frihet og demokrati. De er heller ikke berømt for å tolerere oppsetsighet i befolkningen.
Forfatterne av Global Times-artikkelen understreker at Kina har mer vidtgående planer enn bare å drive med murstein og mørtel. Det dreier seg om å utbre Kinas politiske og kulturelle innflytelse. Og det passer jo bra med at Kina har overtatt USAs tidligere rolle som Midtøstens stormakt – en rolle Biden-administrasjonen har gitt avkall på med åpne øyne.
Det var altså hva danske soldater ofret liv og helse for.
Det er deprimerende å stå opp til de internasjonale nyhetene hver morgen. Overalt er Vesten og vestlig kultur på retrett, mens mediene er opptatt av pseudo-begivenheter som «klimaet», «rasismen», kvinners usle vilkår, gleden ved å spise insekter og voksne menn som lever ut sine seksuelle fantasier ved å stille ut sine perversiteter for små barn.
Det hele mens Vesten økonomisk, kulturelt og maktpolitisk raser nedover. Det er ikke til å undres over at Russland, Kina, Iran og Nord-Korea gleder seg til vår sivilisasjons snarlige undergang.
For få tiår siden ville historikere uten å skjelve på hånden ha trukket sammenligninger mellom våre dagers dekadanse og Romerrikets undergang. En sivilisasjon går under når folk slutter å anse den som bevaringsverdig, og der befinner vi oss i dag.
Fremtiden er lett å forutsi. Vanskeligere er det å forklare hvorfor vi er endt opp i en situasjon hvor vi ikke synes at friheten er verdt å slåss for.
Jeg har en tid jobbet med et manuskript om nettopp dette spørsmålet, men jeg innrømmer at det er vanskelig å gi noen overbevisende forklaring. Kanskje kan jeg ikke engang overbevise meg selv, og kanskje rekker jeg det heller ikke. Kanskje er det også likegyldig, for hvorfor bruke tid på en sivilisasjon som daglig anstrenger seg for å gå under?
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
