26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Det er Maria budskapsdag, en dag der vi markerer en av mest utrolige hendelsene i historien. Evangelisten Lukas må ha møtt Maria, Jesu mor, og hun må ha fortalt ham om hvordan Jesus ble unnfanget ved Den hellige ånd. Det er inkarnasjonen vi blir forklart. Gud ble menneske for å frelse oss. Det fant sted i påsken, en høytid vi også forbereder oss til.
På samme tid tar flere politikere til orde for offentlig pynting i anledning muslimenes fasteperiode ramadan, og i fotballen skal dommerne legge til rette for pauser i spillet slik at muslimske spillere skal få yte på lik linje med de som ikke er muslimer.
At Norge skulle pyntes i anledning ramadan under påskehøytiden, var det ikke mange som forutså for noen år tilbake.
Det er interessant hvordan vi legger stadig mer til rette for andre religioner, samtidig som vi undertrykker vår egen tro og historie. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er tydelig. Hun vil utvide forbudet mot forkynnelse i skolen, nå skal det gjelde i alle fag. Men den sekulære forkynnelsen opprettholdes og utvides. Menneskeverdet har ikke lenger sitt utspring fra Gud som skaper, men fra mennesket som selv definerer sin verdi. Det sekulære mennesket tror ikke Gud har noe så si for samfunnet. For ham er alle religioner uttrykk for det samme.
Men kristendommen er unik. Marias møte med engelen Gabriel ga mennesket en helt ny retning. Vi er alle like innenfor Gud, og likhet for loven ble selve fundamentet for den kristne sivilisasjonen.
Innenfor denne rammen endret samfunnet karakter. Forståelse av individuell frihet, moral og menneskeverd gjorde at rettsstat, respekt for eiendomsrett førte til utviklingen av kapitalisme og velstand. Det er faktisk vanskelig å tenke seg en velfungerende kapitalistisk økonomi uten at man aksepterer en kristen virkelighetsforståelse. Avskaffelse av slaveri, privat eiendomsrett, rasjonalitet, beregning av fremtidig avkastning og vurdering av lønnsomhet er mer religiøst betinget enn mange kommer på.
Det handler om gudsbildet og menneskets relasjon til sin skaper, eller mangel på slike. Fri vilje og statens beskyttelse er ingen selvfølge. I de fleste kulturer er skjebnetro og vilkårlig maktutøvelse normen, ikke avviket.
Vi har bare glemt hvem det var som ga oss det. Vi har glemt Maria budskapsdag og inkarnasjonen.
Men Gud ga oss frihet til å velge det bort, det er et kjennetegn ved hans kjærlighet, en frihet vi altså er hva vi er i ferd med å gjøre bruk av. Det er som vi tror at vi kan beholde alle fruktene av kristendommen, samtidig som vi gjør nesten alt for å avskaffe den.
Men islams Allah bøyde seg aldri ned til mennesket for å uttrykke sin kjærlighet, han ofret seg aldri for oss. Allah er nemlig allmektig i en grad bare troende kristne forstår hva innebærer. Men vi er blitt for få. Avkristningen gjør at motstanden smuldrer opp. Eller som byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg (H) sa til VG:
Jeg synes det understreker behovet for at Oslo viser at vi er en inkluderende by, at Oslo skal være en by for alle som bor her. Vi må feire forskjellene og tradisjonene til alle som bor her.
Det er et tegn på åndelig tørke når man ikke makter å stille et eneste spørsmål ved hva som feires. Når vi ikke ser forskjell på han som sa vi skal drepe våre fiender, og han som sa vi skal elske dem, handler det om mer enn dårlig undervisning i religionstimene på skolen. Budskapet fra Allah bør være kjent for alle, på samme måte som vi vet at Jesus Kristus lot seg bli drept på et kors for vår skyld.
Men avkristningen har gjort noe med oss. Vi er blitt høye på en falsk utgave av nestekjærligheten. I vår iver etter å være gode nekter vi å innse at det finnes kulturer der Jesu budskap om nestekjærlighet og forståelsen av det hellige er byttet ut med en moralsk relativisme. Det er som vi tror godhet handler om å overse ondskapen, og i sin iver etter å tekkes mulige velgere viser dagens politikere hva som er endestasjonen for det sekulære demokratiet.
De erkjenner ikke vårt eget samfunns guddommelige opphav, men mener at vår velstand er et resultat av det motsatte, nemlig opplysningstidens ateisme. Vi er opplært til å tro at det var ateismen som frigjorde oss og lærte oss å tenke, og i lys av en slik virkelighetsforståelse blir det naturlig for dagens politikere å si ja til religioner av enhver karakter. For politikere som mener de har reformert kristendommen, er nemlig ingen oppgave for liten.
Fjerner vi oss fra kristendommen, vil noe annet komme i stedet. Jeg kan forsikre deg om at det som venter oss da, ikke handler om kjærlighet.