Ruud Koopmans presenterer sin nye bok i Berlin 16. februar 2023. Stillbilde: All We Need Is Logic / YouTube.

Den nederlandske migrasjons­forskeren Ruud Koopmans fille­rister den europeiske asyl­politikken, som han sier fungerer vilkårlig, resulterer i mange dødsfall underveis og skaper massive problemer med kriminalitet og dårlig integrering på arbeids­markedet. Europa bør innføre Australias asyl­politikk, mener han.

Koopmans skrev i 2020 boken «Islams forfalne hus» og er nå aktuell med den nye boken «Die Asyl-Lotterie» («Asyl-lotteriet»), som i henhold til under­tittelen er «et regnskap over flyktning­politikken fra 2015 til Ukraina-krigen».

Dette regnskapet «ser dessverre ikke bra ut», sier Koopmans med et solid under­statement i et intervju med Tages­spiegel i forrige uke. «Det europeiske asyl­systemet må reformeres snarest», sier han til den tyske avisen.

Koopmans, som er professor i sosiologi ved Humboldt-universitetet i Berlin og sjef for Wissen­schafts­zentrum Berlin für Sozial­forschung, er i utgangs­punktet ikke noen svært politisk forsker, og har nærmest motstrebende erkjent at problemene med islam i Europa er uløselig knyttet til islam selv. Likevel, og til tross for at hans egen kone er kurdisk, har han fått hard medfart av venstre­akademikere for sitt arbeid. Og kanskje er det mot et slikt bakteppe man må se det når han (og intervjueren) konsekvent bruker ordet «flyktninger», selv om begge godt vet at et kolossalt antall migranter ikke er reelle flyktninger.

Forfatteren er ikke imot høy innvandring, men mener den må skje på regulært vis:

Tagesspiegel: Hva fikk Dem til å skrive denne boken?

Ruud Koopmans: I flere år har jeg arbeidet med sammen­lignende inter­nasjonal migrasjons­forskning. Stadig vekk har jeg sett at det ikke går bra med integreringen av migranter i Europa, mens det i Canada og Australia går bedre. En viktig årsak til det er at mesteparten av innvandrerne som kommer til EU, ikke er arbeids­innvandrere, men kommer som flyktninger. Den ikke-styrte, irregulære migrasjonen trekker med seg store integrerings­problemer.

Men Europa er ikke like geografisk isolert som Canada …

Det er riktig. Men på tross av det er jeg overbevist om at Europa kunne ta imot mennesker i stor skala, som Canada, men organisere prosessen slik at resultatet blir vellykket integrering. For å endre den irregulære migrasjonen til en regulær, må vår asyl­politikk reformeres.

I dag er situasjonen vilt forskjellig fra den tilstanden Koopmans ønsker seg:

Boken Deres har tittelen «Asyl-lotteriet». Hvordan minner det om et lotteri?

Det er et vilkårlig system. Det er ikke behovet for beskyttelse som avgjør hvem som kommer til Europa. De svakeste faller utenfor, de er for fattige eller for syke til å komme hit. Bare den som er i stand til å si «asyl» ved en europeisk grense, kan få beskyttelse. Den som klarer seg så langt, kan som regel også bli værende, uansett om han eller hun virkelig er i fare. Vi klarer ikke å returnere dem som får avslag til opprinnelses­landet.

De hevder at EU har verdens dødeligste flyktning­politikk. Hvordan begrunner De det?

Av alle mennesker i hele verden som dør under migrasjon, er 70 prosent på vei til Europa, ifølge tall fra FN. Siden 2015 har 25.000 mennesker druknet i Middelhavet. Det europeiske asyl­systemet inviterer til å gjøre slike farlige reiser, for migrantene vet at kommer de først over grensen, kan de som regel bli der for godt.

Det er 2,5 millioner mennesker som har søkt asyl i EU siden 2015, fastslår Koopmans. Andelen som har fått lovlig opphold – altså asyl eller sekundær beskyttelse – er ca. 55 prosent. Men de resterende, som ikke har rett til opphold, er i praksis nesten alltid umulige å returnere til opprinnelses­landene. Noen land vil ikke sende migranter tilbake til Afganistan, men også avviste asyl­søkere fra andre land ender opp med såkalt tålt opphold.

Den nederlandske forskeren avviser at menneske­strømmen til Europa de siste årene har vært til fordel for vår verdensdel:

I 2015 erklærte kansler Angela Merkel og representanter for nærings­livet at flyktningene var absolutt nødvendige for å stabilisere det sosiale systemet. Ble forhåpningene oppfylt?

Nei, ikke i det hele tatt. Det stemmer at den demografiske utviklingen krever innvandring for å stabilisere sosial­systemet. Men det er avgjørende at innvandrerne er integrert i arbeids­markedet og betaler mer i skatter og avgifter enn de får i statlige bidrag. Balansen for flyktningene som er kommet siden 2015, ser dessverre dårlig ut. 70 prosent av dem er fortsatt avhengige av statlig under­støttelse. Hittil har tilstrømningen av flyktninger snarere belastet enn avlastet sosial­systemet.

Koopmans går ikke av veien for å fastslå at «culture matters»:

Mislykkes ikke integreringen av flyktninger bare av at avviste søkere stenges ute fra arbeids­markedet?

Det er bare en liten del av problemet. Også blant syrere, som nesten alle har fått asyl, er deltagelsen i arbeids­livet liten. Hoved­årsakene er manglende avsluttet utdannelse og en kulturell bakgrunn som gjør at kvinnene høyst sjelden er på arbeids­markedet.

Han konstaterer også at asyl­inn­vandringen har gitt økt kriminalitet:

Hvor stor er flyktningers andel av grove volds­forbrytelser i Tyskland?

Flyktninger er klart over­representert i alvorlige forbrytelser som drap, mord og voldtekt, statistisk sett mellom seks og syv ganger så ofte som gjernings­menn fra flertalls­samfunnet. Ved grove tilfeller av voldtekt er tallene enda høyere.

Hvordan kom De fram til disse tallene?

Jeg viser til Bundes­kriminalamts rapport med tittelen «Kriminalität im Kontext von Zuwanderung» (Kriminalitet i sammenheng med innvandring), den er utarbeidet med basis i politiets kriminal­statistikk over flyktninger og asylsøkere.

Ut fra antallet flyktninger, er det ikke da bare noen få promille som begår slike handlinger?Totalt sett er det slik at de fleste flyktninger ikke begår alvorlige forbrytelser. Men i absolutte tall er det en skremmende dimensjon, Mellom 2017 og 2020 ble, ifølge kriminal­statistikken, mer enn 3000 kvinner voldtatt av én eller flere personer med flyktning­status.

Og økt terrorisme:

Etter sommeren 2015 kom to millioner flyktninger til Europa og én million til Tyskland, mange uten identitets­kontroll. Politikere erklærte den gangen at ingen av dem kunne være terrorister, de flyktet jo fra vold. Hadde de rett?

Nei. Litt senere kom det angrep i Paris og Brussel, året etter i Ansbach og på Breit­scheid­platz i Berlin. 250 mennesker ble etter 2015 drept av terrorister som hadde utgitt seg for å være flyktninger, eller som faktisk var flyktninger, men fortsatt sympatiserte med islamisme. I dag lar det seg ikke lenger fornekte. Flyktning­krisen har økt terror­faren i Europa.

Som sosiolog vet Koopmans at det normalt er unge menn som lager trøbbel, og det er mest unge menn som kommer:

Hvor ser De årsakene til fenomenet?

Én grunn er at asylsystemet vårt gjør at unge menn er over­representert blant flyktningene. Denne gruppen har alltid en høyere risiko for kriminalitet. En annen er at en betydelig del av de mistenkte eller dømte er avviste asylsøkere, eller er under vurdering med små sjanser for asyl. En tredje grunn er at mange unge mannlige flyktninger kommer fra sterkt patriarkalske samfunn. Det er også en faktor når det gjelder den høye andelen av seksual­forbrytelser.

Tagesspiegels reporter gjør et forsøk på å klistre Koopmans til partiet som behandles som spedalsk i tysk politikk, til tross for betydelig oppslutning:

Men støtter De ikke med slike teser opp under AfDs narrativ?

Nei, tvert imot. Bagatelliserer man dette problemet, beredes grunnen for høyre­propaganda. Noen medier betegner hver forbrytelse som «enkelt­tilfeller» og benekter at det er deler av noe mer omfattende. Men folk ser akkurat hva som skjer, og det begunstiger høyre­populister og høyre­ekstreme, som slår politisk mynt på det. Denne sammen­hengen fortjener mer offentlig oppmerksomhet i det politiske sentrum, fordi de voldtatte kvinnene er ofre for en feilslått flyktning­politikk.

Situasjonen for Ukraina-flyktninger er en helt annen, forklarer Koopmans. De kan ikke flykte andre steder enn til Europa, de fleste av dem er kvinner eller barn, de er lettere å integrere, og de er dessuten reelle krigs­flyktninger:

Ukrainerne skiller seg en del fra syrerne som kom til Europa i 2015. De fleste bodde allerede i Tyrkia, hvor det ikke var krig, og de ikke ble forfulgt. Den andre grunnen er at blant de ukrainske flyktningene er de fleste kvinner med barn, og ikke unge menn. Det minsker risikoen for kriminalitet. Og endelig at ukrainere er bedre utdannet og lettere lar seg integrere i arbeids­markedet.

Koopmans mener at Europa bør gjøre mer som Australia, der migrant­båter ikke får legge til land, og asyl­prosessen skjer et annet sted:

Nå kommer vi til løsningen De har foreslått. Utenfor kysten av Australia dør det nesten ingen lenger, fordi ingen slipper igjennom på den måten, men sendes til leirer i Nauru og Papua-New Guinea. Mener De Australia er et godt forbilde?

Ubetinget. Australia er ett av de land i verden som tar inn flest flyktninger i forhold til befolkningen. De slipper inn flyktninger i stor skala, men bare hvis tredjeland i samråd med FNs flyktning­hjelp UNHCR har undersøkt deres beskyttelses­behov og risiko­potensial. De utsteder også årlig tusenvis av visa av humanitære grunner. De hjelper mennesker på en annen måte enn vi gjør i Europa. Samtidig nekter de adgang til flyktninger som prøver å ta seg inn ulovlig via sjøveien.

Hvorfor lar ikke EU prøvingen av beskyttelses­behov skje etter dette forbildet i tredjeland?

Det spiller sikkert en rolle for flyktning- og menneskeretts­organisasjoner at den australske praksisen med å forhindre illegal innreise kritiseres ekstremt ensidig. Men på denne måten kan en konsekvent forhindring av irregulær migrasjon også redde liv i Europa, om muligheten for den farlige ferden over Middelhavet fjernes.

Det er ingenting i veien for at søknader om asyl i EU kan behandles i Tunis, Marokko, Senegal, Albania eller Nord-Makedonia, mener Koopmans. De som får asyl, trenger heller ikke få opphold i Europa, legger han til.

De foreslår også å gi forfulgte tilflukt i tredjeland og bli enige om en retur­avtale. Hvilke fordeler kan man tilby land for å ta imot flyktninger?

EU må overta omkostningene for flyktningene, men det er ikke tilstrekkelig. Vi burde tilby disse landene kvoter for regulære arbeids­migranter. Den som først har kommet seg til Europa, sender som regel penger til opprinnelses­landet. Disse over­føringene er ganske viktige for mange land.

EU må endre asylsystemet grunn­leggende, også for å unngå kjede­migrasjon – og for å kunne gi flest mulig mennesker hjelp, konkluderer Koopmans.

Vi må ha klart for oss målet for flyktning­retten. Den ble innført for å hjelpe flest mulig beskyttelses­trengende. Det nåværende systemet gir helt avkall på dette. Vi skal ikke overta den australske modellen helt identisk, men vi bør lære av den.

Om EU hører etter, er en annen sak.

Migrasjonen til Europa har økt jevnt og trutt lenge, og nærmer seg igjen nivået fra den store migrasjons­bølgen i 2015/16. EU diskuterer saken for ørtende gang, men gjør enn så lenge ingenting.

I mellomtiden blir Europa stadig mindre europeisk. Kanskje Vesten heller enn å frykte sin egen død bør spørre seg om den ikke er død allerede, skriver den italienske journalisten Giulio Meotti i sin siste bok.

Kjøp «Islams forfalne hus» av Ruud Koopmans!

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!