Erling Marthinsen 
Hovedeieren i Schibsted vil saksøke staten for planlagt masseovervåkning av norske borgere. Bakgrunnen er de vide fullmaktene PST og E-tjenesten har fått til å overvåke norske innbyggere.
Flere har advart mot at den nye tilgangen til overvåkning, som betyr at all datatrafikk kan lagres i 15 år, kan få konsekvenser.
PST vil ikke lenger behøve å ha mistanke om at noe kriminelt er utført eller planlagt. Selv barn og ungdom kan overvåkes på denne måten.
Document skrev om saken forrige uke.
Også kildevernet trues, ved at PST på denne måten kan finne ut hvem som er anonyme kilder til pressen.
– Av hensyn til ytringsfriheten og personvernet, som er avgjørende for pressens arbeid, mener vi det er viktig for alle at de aktuelle delene av denne lovgivningen blir prøvd rettslig av domstolene, sier Kjersti Løken Stavrum, leder i Stiftelsen Tinius, til Bergens Tidende.
– Kilder, som kommuniserer med journalister via elektroniske medier, vil ikke kunne stole på at det forblir fortrolig. Kildevernet overfor myndighetene blir illusorisk. Hvis noen vil finne ut av ting, så kan de med disse lovene gjøre det, sier advokat Jon Wessel-Aas i advokatfirmaet Lund & Co. (Aftenposten)
Stiftelsen Tinius er største eier i mediekonsernet Schibsted, som også eier BT. De går nå til søksmål mot staten. Søksmålet utfordrer to aspekter ved overvåkningen:
- Den militære Etterretningstjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk som går inn og ut til Norge. Det omfatter det meste av all elektronisk kommunikasjon, også mellom norske innbyggere. Systemet blir trolig satt i full drift i løpet av året, når den siste paragrafen i loven er vedtatt.
- Stortinget har vedtatt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får overvåke og lagre alt som gjøres på det åpne internettet i Norge.
Dette gir PST carte blanche til å lagre all informasjon, uten begrensninger, ifølge Wessel-Aas.
– De vedtatte formålene er svært vide og vage. Det er en grovmasket bulkinnsamling av informasjon som vi mener er i strid med avgjørelser fra både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Etterretningstjenestens hjemler til å lagre all elektronisk kommunikasjon sover landegrensene, er noe mer begrenset, men allikevel mener Wessel-Aas at også dette regelverket har mangler.
– Innsamlingen er ikke målrettet nok og det er ingen uavhengig kontroll av den. Eventuell domstolskontroll finner først sted når materialet skal brukes i konkrete saker. Det innebærer en betydelig utfordring for kildevernet, ikke minst fordi det i stor grad overlates til Etterretningstjenesten selv å eventuelt respektere kildevernet.
Lovforslaget fikk mye kritikk da det ble sendt på høring, blant annet fra Medietilsynet, som også fryktet konsekvenser for kildevernet.
«Et journalistisk arbeid forutsetter tillit mellom journalist og kilde, uten frykt for at kilden skal bli avslørt».
Regjeringen hevder at den massive overvåkingen er nødvendig for å beskytte norske interesser og norske innbyggere.
– Vi kan også stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da lovforslaget ble kjent.
– Vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram til BT.
Søksmålet får støtte av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
– Dette vil åpenbart føre til at folk blir mer forsiktige med å ytre seg og det vil svekke den offentlige samtalen og dermed også journalistikken, skriver hun i en e-post til Aftenposten.
– Vi har merket Datatilsynets uttalelser om at muligheten til å opprettholde et privatliv overfor myndighetene blir helt illusorisk. Det vil selvsagt også påvirke medienes kontakt med kilder. Hvis folk ikke er trygge på at de kan snakke fritt med pressen, vil de blir mer tilbakeholdne, og samfunnet vil gå glipp av viktig informasjon.
Les også:
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
