Det burde vært tatt ut tiltale for fem drapsforsøk etter påkjørselen av Sian-leder Lars Thorsens bil, mener advokat John Christian Elden. Påkjørselen var også et angrep på demokratiet, mener han.

To kvinner er tiltalt for grov kroppsskade etter å ha presset Lars Thorsens bil av veien på E6 i fjor sommer. Thorsens bistandsadvokat John Christian Elden klaget mandag tiltalen inn for Riksadvokaten.

– Tre påkjørsler etter hverandre, der den siste i minst 60 km/t var en torpedering, kombinert med fyllekjøring og knivtrusler, gjør at det er vanskelig å se for seg hvorfor det ikke er fem drapsforsøk, sier Elden til Document. Han er bistandsadvokat for samtlige fem som satt Thorsens bil.

– Dette er imidlertid bare en vurdering ut fra saksdokumentene. Den endelige bevisvurderingen må foretas av domstolene, og ingen er skyldige i noe som helst før det foreligger dom, presiserer advokaten.

2. juli i fjor presset og krasjet en bil med to kvinner om bord gjentatte ganger inn i Sian-leder Lars Thorsens Mercedes Geländewagen slik at den til slutt tok overbalanse og rullet rundt på E6 ved Mortensrud i Oslo. Det var fem Sian-medlemmer i bilen. Anna Bråten fikk brudd i ryggen, som resulterte i flere måneder med smerter og mobilitetsproblemer. De øvrige fikk lettere skader.

To kvinner tiltalt for Sian-påkjørselen. Elden: – Tiltalen vil bli klaget inn for Riksadvokaten

Av klagen til Riksadvokaten går det frem at hverken de fornærmede i saken eller deres bistandsadvokat var informert om tiltalen da Document tok kontakt med Elden 10. mars.

Vi ble kjent med at det var tatt ut tiltale kun for grov kroppsskade først ved underretning fra Document.no som hadde nyhetssak om dette der det bl.a. heter:

«Morten Furuholmen understreker at hans klient nekter straffskyld.
– Har hun noen kommentarer ut over det?
– Nei.
– Tiltalen er ikke overraskende, slik du ser det?
– Nei, det kunne nesten vært verre: forsøk på drap. Men det hadde jo vært overkill.»

Advokat Furuholmen bistår eieren av bilen som rammet Thorsens bil. Hun er tiltalt for medvirkning.

Jeg har forståelse for frykten for at det kunne vært tatt ut tiltale for forsøk på drap. Det synes i denne saken ikke å være overkill. Tvert imot er det mine klienters oppfatning at det er riktig subsumsjon.

Retten står fritt til å oppsubsumere forholdet til drapsforsøk, skriver Elden, som likevel finner det «naturlig og riktig å påklage uttaket av tiltale til Riksadvokaten».

– Du påpeker at retten står fritt til å oppjustere forholdet til drapsforsøk, hvorfor har det likevel betydning hva tiltalen lyder på?

– Retten må ta utgangspunkt i tiltalen, noe også aktor normalt gjør.

Elden mener det faktum at sjåføren (23) hadde med seg kniv, viser drapsforsett.

Tiltalens post III – trusler – kommer i forkant av post I og II om kroppsskade og forsøk på dette. I denne saken har det også bevismessig betydning for post I og II, idet slik bruk av kniv i forkant av påkjørselen, synliggjør et drapsforsett. Sjåføren [N.N.] var også i besittelse av denne kniven ved pågripelsen, […], og sitter med den i hånden også under den siste påkjørselen.

Attentatet mot bilen med de fem Sian-medlemmene var en direkte følge av at Lars Thorsen like i forveien hadde tent på en koran i et veikryss på Mortensrud i Oslo. Begge kvinnene var til stede da Koranen brant. Den ene kvinnen tok med seg den utbrente boka i bilen før de kjørte etter Sian-lederen og de fire passasjerene.

Dermed var dette et angrep på både ytringsfriheten og demokratiet, skriver Elden i klagen til Riksadvokaten.

Angrepet mot dem er også et angrep på demokratiet ved at det klart er rettet mot utøvelse av ytringsfrihet. Dette er ikke formildende i straffesaken, og særlig ikke mtp. subsumsjonen. At det å benytte seg av ytringsfrihet i kontroversielle spørsmål møtes med drapsforsøk, er tvert imot skjerpende, og gir ingen grunn til å se lett på subsumsjonen.

– Hvor alvorlig er et slikt angrep?

– Det er et angrep på en av de grunnleggende dyder i vårt demokrati, der den ene tiltalte skryter av hva de har gjort. Det fordrer en reaksjon fra domstolene.

Angrepet er godt dokumentert ved ulike videoopptak, «som ikke etterlater synderlig tvil om skade- og farepotensialet ved den målrettede påkjørselen.», skriver Elden, som fastslår at «angriperne kjører på de fornærmede tre ganger, der den siste er i høy hastighet, av politiet estimert til 60 km/t ut fra speedometeret».

Han viser til at påkjørselen er beskrevet som «fishtail» i et av sakens dokumenter, «med den villede følge at bilen vender rundt og ender på hodet med stort skadepotensial for dem som er i bilen, og der Bråten også utsettes for faktisk skade og brudd i ryggraden».

– Du skriver at speedometeret indikerer enda høyere hastighet enn 60 km/t, hvor høy?

– Etterforskningen er mangelfull, da bilenes speedometer ikke er undersøkt, men alle parter har jo dokumentert på videoer som også viser speedometrene mellom 60–80 km/t. Dette må ettergås før rettssaken.

Det fremgår av videoopptak umiddelbart før påkjørselen at sjåføren av angrepsbilen sier til bileieren at dette vil medføre at hele bilen hennes vil bli ødelagt, og bileieren svarer at det er greit.

De synes begge klar over farepotensialet ved en bevisst påkjørsel i en slik hastighet, uten at det avskrekker dem. Tvert imot, heter det i klagen.

Et vitne beskriver selve påkjørselen: «Videre nedover så ser vitnet en sølvgrå Mercedes som ligger i kollektivfeltet og tar en markant sving og svinger inn i siden på Gelenderwagen som gjør at den snurrer og havner på taket i grøften.» I politiets anmeldelse heter det at «Bil A ble igjen kjørt inn i på E6. Der dyttet bil B til bil A bak fra høyre slik at bil A spant rundt 270 grader og veltet på taket. Bil B kjørte fra stedet.» Det refereres også til foto, som ifølge Elden «viser de voldsomme krefter som har vært i sving og bremsesporene før fornærmede ble dyttet i grøfta.»

«Stolt over det hun har gjort»

Kvinnen som kjørte angrepsbilen, angrer ikke, snarere tvert imot, påpeker Elden i klagen.

Tiltalte [N.N.] uttaler i avhør ved pågripelsen at hun «er stolt over det hun har gjort» og «stått opp for dette og norske myndigheter». Tiltalte [N.N.] gir en uriktig forklaring innledningsvis, og før dette har de to skyldt på hverandre om hvem som var sjåfør. Til tross for dette er det ikke tatt flere avhør av dem for å klarlegge hverken den objektive eller subjektive side, og begge ble løslatt fra pågripelsen uten varetektsfremstilling for bevissikring. Det er heller ikke senere gjennomført avhør.

– Hvor alvorlig mener du det er at det ikke ble tatt flere avhør av de to kvinnene, og at de heller ikke ble fremstilt for fengsling?

– Etterforskningen kom skjevt ut

– Det er i alle fall uvanlig i en så alvorlig sak, og gjorde at saken kom skjevt ut ved at drapsforsettet ikke er etterforsket ut fra hva de tiltalte mente i gjerningsøyeblikket. Når de skyldte på hverandre og ellers ikke hadde forklart seg, ville varetekt vært naturlig etter norsk praksis.

Kvinnen som kjørte angrepsbilen, «var også i nærværende sak beruset under påkjørslene […], og hadde heller ikke førerkort,» påpeker Elden.

Hun må bære ansvaret for sin uvørne kjøring, og [N.N.] for å oppmuntre henne til dette. Av tiltalens punkt V fremgår at [N.N.] har visst om både beruselsen og at [N.N.] ikke lenger hadde førerkort. [N.N.] er for øvrig tidligere dømt for promillekjøring.

Kvinnen som presset Sian av veien, skal ha vært ruset – er tidligere dømt for ruskjøring

Tiltalen mot de to kvinnene er tatt ut av Hulda Olsen Karlsdottir ved Oslo statsadvokatembeter. I et eget «påtegningsark» til Riksadvokaten gjør hun det klart at hun ikke ser grunn til å omgjøre sin tiltale:

Spørsmålet om subsumsjon var en sentral del av påtaleavgjørelsen – herunder hvorvidt vilkårene for drapsforsøk er oppfylt, men etter min vurdering er det ikke bevismessig grunnlag for slik tiltale. Innholdet i klagen er ikke egnet til å endre denne vurderingen, og saken oversendes til Riksadvokatens behandling.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!