Etter store utgifter til pandemi, ukrainastøtte og opprustning er statens økonomiske situasjon det store temaet i den finske valgkampen. Konservative Samlingspartiet lover store innsparinger og lukter på valgseier.

– Pandemien kostet penger, ukrainastøtte og finsk opprustning koster mye penger, og det har blitt en samfunnsdiskusjon av det. Hvordan skal pengene rekke til, og sløses det for mye, forklarer Finlands tidligere utenriksminister Pär Stenbäck til norske journalister under en pressebrifing på Finlands ambassade i Oslo.

Dette er den heteste poteten i valgkampen før Finland skal velge de 200 medlemmene av Riksdagen søndag 2. april.

Finlands største svenskspråklige avis, Hufvudstadsbladet , forklarer at Høyres søsterparti Samlingspartiet (Saml.) har foreslått omfattende nedskjæringer i praktisk talt alle sektorer utenom forsvar, politi, utdanning og rettsvesen. Til sammen skal budsjettbalansen bedres med seks milliarder euro – nærmere 70 milliarder kroner. I tillegg foreslår partiet å redusere skatteinntektene med en milliard euro.

Det er enkelt å foreslå budsjettkutt i opposisjon, men også det sosialdemokratiske regjeringspartiet SDP vil kutte. Statsminister Sanna Marins parti foreslår imidlertid en langt større økning på inntektssiden og stiller spørsmål om hvordan Samlingspartiet samtidig skal få råd til sine foreslåtte skattekutt. Samlingspartiet stiller på sin side et ultimatum om at de ikke vil regjere med partier som ikke vil kutte, ifølge Stenbäck.

Én ting virker imidlertid å være klart: Dagens regjering kan ikke fortsette. Marin har klart å holde en fempartikoalisjon av SDP, Centerpartiet (Centern), Vänsterförbundet (Vf), Gröna förbundet (Gf) og Svenska folkpartiet (SFP) gående siden hun tiltrådte i slutten av 2019.

– Centern uttalte imidlertid for to uker siden at det ikke er mulig å fortsette med dagens koalisjon. De trekker til høyresidens budsjettlinje, i desperasjon, sier Stenbäck.

Centerpartiet, som pleide å være et av Finlands to største partier ved de fleste valg, ligger nå nede på mellom 9 og 10 prosents støtte på meningsmålingene.

Den finske tradisjonen er at største parti uansett får første mulighet til å danne regjering. Ettersom man i Finland gjerne samarbeider på tvers av de blokkgrensene som finnes i andre nordiske land, er det dermed i praksis slik at lederen for største parti blir statsminister.

Dermed blir valgkampen et rotterace: Samlingspartiet, SDP og høyrepopulistiske Sannfinnene er alle nærmest jevnstore mellom 19 og 21 prosent, ifølge YLEs siste meningsmåling. Samlingspartiet har vært i ledelsen på meningsmålingene siden 2021, men har falmet de siste månedene. SDP og Sanna Marin øyner en mulighet til å klatre til topps og beholde makten.

Blir Samlingspartiet størst, får partileder Petteri Orpo et dilemma: Hvor skal han søke et samarbeid? Skal han gå til høyre og ta inn Sannfinnene? Partiets nasjonalistiske og innvandringsskeptiske syn skaper uro i en del kretser i hans eget parti.

– I mine øyne har de gått mer i en ideologisk nasjonalromantisk retning de siste årene. De har innvandring, innvandring og innvandring som sine topp tre saker, deretter nei til EU, sier Stenbäck.

Videre vil en slik regjering måtte ta inn både Centern, Stenbäcks parti SFP og kanskje også Gröna förbundet for å få flertall. Det er ingen tradisjon for mindretallsregjeringer i Finland. Den andre veien Orpi kan gå om han får danne regjering, er mot midten – gjennom et samarbeid med SDP og andre partier. SDP og Samlingspartiet samarbeider titt og ofte i Finland, senest i 2011–15.

– Alt er mulig i finsk koalisjonspolitikk, ler den tidligere utenriksministeren.

Han er klar på at han mener et slikt samarbeid vil være det beste, med tanke på at Finland står foran vanskelige tider. Landet har nettopp gjennomført en stor helsereform, og inflasjon og strømprisvekst har skapt usikkerhet i Finland som i resten av Europa, og ikke minst er sikkerhetsbildet sterkt forandret.

Sikkerhetspolitikken er imidlertid ikke et tema i valgkampen. Det er bred enighet i Riksdagen om det finske Nato-medlemskapet. Uroen over hva Russland kan gjøre mot Finland er heller ikke så stor som man skulle tro, mener Stenbäck.

– Visst finnes det en uro. Men Russland er svakt for øyeblikket, interessen deres ligger et helt annet sted. Garnisonene langs den finske grensa er nesten tomme. Det finnes imidlertid en klar forståelse av at Russland alltid vil komme tilbake. Men hvordan, det kan ingen svare på.

Han legger til at finnene er «litt stolte» over at de klarte å få med seg Sverige på en Nato-søknad, og at han håper det ikke drøyer for lenge med å få godkjent den svenske søknaden. Finland har lyktes med å overtale Tyrkia til å godkjenne søknaden, mens Sverige fortsatt sliter.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!