Statnett-sjef Hilde Tonne tjente 5,7 millioner kroner i fjor. Til sammen håvet toppledelsen inn nesten 30 millioner kroner i lønn og bonuser.

Dette skriver Dagens Næringsliv. Tonne økte sin lønn fra 4,4 millioner i 2021 til 5,7 millioner i 2022, hvor 400.000 ser ut til å være bonus for det gode resultatet, siden Statnett tjener på de høye strømprisene.

Flere andre direktører i det statseide selskapet har lønninger som vanlige folk bare kan drømme om.

• Håkon Borgen tjente 3,55 millioner kroner
• Peer Olav Østli tjente 4,0 millioner kroner
• Elisabeth Vike Vardheim tjente 3,9 millioner kroner
• Beate Sander Krogstad tjente 2,9 millioner kroner
• Gunnar Løvås tjente 3,25 millioner kroner
• Knut Hundhammer tjente 1,75 millioner for fem måneders arbeid
• Cathrine Lund Larsen tjente 1,5 millioner kroner for syv måneders arbeid
• Anne Wilhelmine Flagstad tjente 1,7 millioner kroner for åtte måneders arbeid
• Bente Monica Haaland tjente 1,2 millioner kroner for fire måneders arbeid

Til sammen dro konsernledelsen inn 29,4 millioner inkludert bonuser på nesten 6 millioner kroner.

Statnett driver det sentrale elektrisitetsnettet, inkludert kraftkablene til utlandet, og fikk ifølge den ferske årsrapporten et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner i 2022.

Den høye inntekten skyldes først og fremst rekordhøye flaskehalsinntekter på totalt 22,6 milliarder kroner. Det er Statnett som får ekstrainntekter når det er prisforskjeller mellom Norge og tilknyttede land, og internt mellom regionene i Norge.

11,3 milliarder er tilbakeført kundene, som lider av de høye strømprisene. Det vil si halvparten av de økte inntektene/kostnadene.

Også Tonne snakker om det berømte kraftunderskuddet som vil oppstå i 2027, som kun skyldes idiotiske og politisk bestemte klimatiltak og elektrifisering av alt.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa for to måneder siden at han mener kraftkrevende batterifabrikker og datasentre er riktige og viktige satsinger for Norge.

Dette krever mengder med statssubsidiert energi som vil presse prisen opp for alle oss andre.

– Vi kunne lagt Norge i et vakuum, men vi vil heller videreutvikle de fantastiske mulighetene vi har og ta i bruk naturressursene våre på en god og bærekraftig måte. Med tiden skal olje og gass spille en mindre rolle ved at vi får opp eksportandelen på alt annet, sa Aasland til DN.

Hvilke naturressurser vi har til å produsere batterier, er nokså uklart. Men galskapen bare fortsetter.

Kjøp Kents bok her!