Flaggene til Arktisk råds medlemsstater og urfolksorganisasjonene som er permanente deltagere i rådet. Foto: Linnea Nordström / Arktisk råds sekretariat.
Krigen i Ukraina får ringvirkninger i det høye nord. Arktisk råd er sterkt svekket ved at de sju vestlige medlemslandene ikke lenger ønsker å samarbeide med det åttende, som er Russland.
Rådet (minus Russland) har vedtatt at de drar ikke til Russland på møter. Rådet og tilstøtende organer tok midlertidig pause fra annen møtevirksomhet også etter at Russland hadde angrepet Ukraina, men i juni 2022 ble prosjekter uten russisk deltakelse gjenopptatt.
Russland innehar store deler av den arktiske kystlinjen, og både vitenskap, skipsfart og handel vil bli amputert uten russisk samarbeid.
Så man kan med rette spørre: Hva vil skje med Arktisk råd nå?
Det er de åtte statene som ligger nord for polarsirkelen, som utgjør Arktisk råd: USA, Canada, Danmark (pga. Grønland), Norge, Sverige, Finland, Island og Russland. Seks internasjonale urfolksorganisasjoner er også permanente deltakere i rådet.
På den store, årlige konferansen Arctic Circle i Reykjavik i fjor høst var alt normalisert i forhold til pandemien, men var langt fra normalisert på andre områder. Russisk deltakelse på konferansen var nærmest ikke-eksisterende. Mange paneldeltakere var bekymret for framtida med tanke på russisk opprustning i Arktis – og ikke minst framtida til Arktisk råd.
På spørsmål til spesialutsending fra Kinas utenriksdepartement, Gao Feng, svarte han uklart på om Kina ville støtte et Arktisk råd uten Russland.
Jeg er usikker på om lederskapet vil bli overlatt til noen i det hele tatt. Heller ikke til Norge, sa Feng.
I mai i år skal Norge etter planen overta ledelsen i Arktisk råd.
13 ikke-arktiske stater pluss flere organisasjoner har observatørstatus. Det er fem asiatiske stater og åtte europeiske (Frankrike, Italia, Nederland, Polen, Spania, Storbritannia, Sveits og Tyskland).
De fem asiatiske statene fikk observatørstatus i 2013. Det var: Japan, Sør-Korea, Kina, India, Singapore. Dette var noe nytt og markerte et vannskille som viste at verden holdt på å få øynene opp for viktigheten av Arktis, det gjaldt både økonomisk, vitenskapelig og ikke minst strategisk. Arktis ble internasjonalisert.
Fra mai overtar Norge altså formannsjobben i Arktisk råd. Men hva vil skje med rådet når Russland er ute? Får det noe å si for den ti år gamle observatørstatusen til de fem store, innflytelsesrike, asiatiske statene?
Dette lurer de på selv også. 5. mars i år møttes de til konferanse om Arktis i Tokyo.
Et gjennomgangstema på konferansen var nødvendigheten av å styrke forbindelsene med arktiske stater og organisasjoner og forsikre seg om at asiatiske interesser blir ivaretatt hvis eller når nye samarbeidsformer blir utviklet.
På de ti årene som har gått, har de utarbeidet hvitebøker om sitt lands arktiske politikk. De fem asiatiske landene har bidratt til – og vil bidra til – utvikling i Arktis på mange områder.
Her kan nevnes kort: Japan er blant annet opptatt av et fritt og åpent polhav, på samme måte som de forsvarer «a free and open Indo-Pacific». Sør-Korea overvåker et omfattende borealt, vitenskapelig program, og begge landene er i gang med å bygge isbrytere for å få bedre tilgang til polhavet og baser for vitenskapelige undersøkelser.
Kina med sitt oppsiktsvekkende slagord «en nær arktisk stat» har bl.a. den polare silkeveien i tankene. Her er et utdrag fra Kinas «white paper»:
Kina er en viktig interessent når det gjelder arktiske forhold. Geografisk er Kina en «nær arktisk stat», en av de kontinentale statene som er nærmest polarsirkelen. De naturlige og foranderlige forholdene i Arktis har direkte innflytelse på Kinas klima og økologi, og følgelig på økonomien i jordbruket, skogbruket, fiskeriene, den marine industri og andre sektorer.
Ved å være «nær polarsirkelen» fant altså Kina et halmstrå som kunne gi landet en slags arktisk identitet.
Singapore vil bl.a. bidra til at havnivået ikke stiger og vil bevare arktiske fuglearter som overvintrer i Singapore. India har hittil vært en stille observatør, men i 2022 kom de med sitt «white paper», hvor de bl.a. vil bruke sine erfaringer fra Himalaya, «den tredje polen», i sin virksomhet i Arktis.
Det mangler ikke på interesse, engasjement og aktivitet hos de fem asiatiske observatørstatene.
Men når i praksis sju arktiske stater midlertidig har trukket seg fra Arktisk råd, blir spørsmålet uvilkårlig om rådet vil overleve. Vil alternative former for samarbeid utvikles, som kan føre til at observatørstatene, deriblant de fem asiatiske, får mer direkte innflytelse i Arktis og dermed kanskje svekke innflytelsen til de arktiske statene?
Slike antydninger, kanskje ønsker hos noen, finner ingen gjenklang hos utenriksminister Anniken Huitfeldt, som sa ved åpningen av Kirkeneskonferansen nylig:
– Målet vårt er at rådet skal bestå som det viktigste internasjonale forumet for arktiske spørsmål. Det vil kreve at de arktiske statene tar ansvar. Det vil bli et helt annet lederskap enn vi hadde sett for oss, men kanskje det viktigste i rådets historie så langt.
28. mars skal Utenriksdepartementet presentere hovedpunktene i programmet for Norges ledelse av Arktisk råd. Presentasjonen vil finne sted i Tromsø.
Norges overtakelse av lederskapet etter Russland skjer 11. mai, og Norge skal lede rådet i to år. Norge skal overta ledelsen uansett, men «det vil bli et helt annet lederskap enn vi hadde sett for oss», sier Anniken Huitfeldt.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
