Syv Nato-land nådde i 2022 målet om at medlemslandene skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Norge lå på 1,57 prosent, selv når det pågår en krig i Europa.

NTB rapporterer om saken.

Året før nådde åtte av de 30 Nato-medlemmene toprosentmålet, mens det var ni land i 2020, da også Norge lå over grensen. Da målet ble satt i 2014, var det bare tre land som oppfylte det.

Tirsdag la generalsekretær Jens Stoltenberg fram forsvarsalliansens årsrapport for 2022. Der skriver han også at Canada og de europeiske Nato-landene i fjor økte sine forsvarsbudsjetter for åttende år på rad. Økningen fra 2021 var på 2,2 prosent. De siste åtte årene har landene økt forsvarsbudsjettene med 350 milliarder dollar – over 3.700 milliarder kroner med dagens kurs.

Norges forsvarsandel i år er lavere enn de 1,69 prosentene alliansen anslo for et år siden. Det skyldes trolig først og fremst økte oljeinntekter som følge av høye energipriser i kjølvannet av krigen i Ukraina.

At Norge ennå ikke har oppfylt kravene som de selv har skrevet under på, kan knyttes til de økte inntektene som følge av gassprisen og en voldsom konfiskering av verdier fra husholdninger og bedrifter gjennom de høye strømprisene.

Norge har klart målet kun ett år, i 2020, trolig fordi BNP falt så mye på grunn av nedstengningene.

Men uansett vil det nok skape reaksjoner at Norge, med sin enorme statskasse, ikke klarer å bruke tilstrekkelige midler på Forsvaret i en situasjon hvor krigen raser i Ukraina.

Det er også ironisk at våre myndigheter tydeligvis har ustoppelig tilgang til midler for å støtte forsvaret i Ukraina, samtidig som de ikke klarer å vedlikeholde vårt lands eget forsvar.

Situasjonen vil bli enda verre, skriver Aftenposten.

Tirsdag kom en knusende dom over det norske forsvaret. Det er ikke i stand til å håndtere krig, og Forsvaret er underfinansiert med minst 30 milliarder frem mot 2030, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt.

Nato har også et mål om at medlemmene skal bruke minst 20 prosent av årlige forsvarsutgifter på nytt utstyr.

Her lykkes flere:

• 24 av de 30 medlemmene når målet i 2022.
• Norge ligger høyt oppe på listen, med over 30 prosent. Altså har Norge jevnt over moderne utstyr, ifølge Støre.

Hvor mye av dette nye, moderne utstyret sendes ut av landet?

Politico skriver at mange Nato-land mangler vilje til å forplikte seg til å øke forsvarsbudsjettene. Men enkelte land, som Polen, Estland og Litauen, mener at målet bør økes til 2,5 prosent. Enkelte mener målet bør opp på 3 prosent.

The looming debate offers a preview of the challenges NATO will have in meeting the aspirational aims it set down last year, including placing thousands of new troops at high readiness. Military specialists and former NATO officials say the alliance will have to clear the 2 percent hurdle if it wants to get there.

Men hvordan pengene brukes, spiller også en rolle.

For eksempel brukte USA rundt 39 prosent av forsvarsutgiftene på kostnader knyttet til personell i 2022. Italia brukte 62 prosent. Dermed blir det mindre penger til andre ting.

Det norske Forsvaret bruker energi og midler på likestilling, Pride og «gender-rådgivere». Dette kan man selvsagt støtte, men om det har noen positiv innvirkning på stridsevnen, er uansett omdiskutert.

Les også:

Det norske Pride-Forsvaret ansetter en hær av kjønnsrådgivere

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp bøker fra Document Forlag!