Vi får et feilaktig bilde av terrorisme hvis vi bare ser på angrep som er gjennomført, hevder forsker Petter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Man må også regne med alle forhindrede terrorforsøk.

Et eksempel han nevner er det som skjedde 8. april 2017, da et område på Grønland ble sperret av politi og nødetater.

Rundt midnatt rykket politiets bombegruppe inn for å uskadeliggjøre en hjemmelaget bombe. Den var laget av blant annet lightergass og splinter fra et nettinggjerde. 17-åringen som hadde bomben på seg, ble pågrepet.

Et potensielt terrorangrep var avverget.

Dette skriver Forskning.no. I samarbeid med kolleger har Nesser undersøkt jihadistisk terror i Europa siden 1994, og inkludert alle avvergede forsøk. Dette har ført til artikkelen Introducing the Jihadi Plots in Europe Dataset som er publisert i tidsskriftet Journal of Peace Research.

Tidlige studier om terror har kun fokusert på gjennomførte angrep.

– Det gir en feilaktig forståelse av trussel-omfanget og måten terrorister opererer på, mener Nesser.

– Angrepene som blir utført, er bare toppen av isfjellet. Hvis vi kun hadde sett på gjennomførte angrep, hadde vi gått glipp av 58 prosent av terroraktiviteten.

Av de 381 sakene som er undersøkt, kan 249 av disse dokumenteres som jihadistisk motivert terror. 145 av sakene ble avverget før et angrep fant sted.

Tre bølger av jihad-krigføring mot Europa er knyttet til tre ulike grupper.

• algeriske «Væpnet Islamsk Gruppe» (GIA) på 1990-tallet
• Al-Qaida på 2000-tallet
• IS (Den Islamske Staten) på midten av 2010-tallet.

Terrorangrep begått av såkalte ensomme ulver har økt de siste årene. I all hovedsak har vi opplevd mindre angrep gjennomført av enkeltpersoner, mener forskerne.

Dette kan jo diskuteres. Ofte er disse ensomme ulvene en del av en flokk. Men Nesser mener at europeisk politi har blitt dyktigere på å avverge større angrep. Men det varierer mellom ulike land.

– Det er store forskjeller i hvor gode ulike lands myndigheter er på antiterror. At Italia har opplevd færre gjennomførte angrep enn Belgia, betyr ikke nødvendigvis at terrortrusselen er lavere der. Tar vi med avvergede angrep, er antall saker høyere i Italia enn i Belgia. Dette datasettet gir et mer komplett bilde og lar oss måle ulike aspekter ved trusselbildet, sier Nesser.

Avvergede angrep må være politisk motiverte, potensielt dødelige og troverdige, og ikke planer som er blitt stoppet på et veldig tidlig stadium, mener Nesser. Han og teamet tror ikke det er store mørketall ved terrorplaner, fordi etterretningsorganisasjoner har en egeninteresse i å fortelle om planer som er avverget.

Frankrike, Storbritannia og Tyskland er de landene som har vært hardest rammet av terrorangrep.

Kilde: FFI/ Forskning.no

Utøya er ikke med i oversikten, siden dette handler om jihadistisk terror. Nesser og hans kolleger jobber med en lignende rapport om høyreekstremistisk terrorisme.

Venstreekstremisme er ikke nevnt.

Undersøkelsen slår et hull i disse psykiske lidelsene som gjerne fremheves som forklaring kort tid etter at en muslim har utført terror.

Tallene viser noen interessante forskjeller som forskerne skal se nærmere på. For eksempel er terroristenes psykiske helse et tema i 36 prosent av de høyreekstreme sakene. Det samme gjelder bare i 4 prosent av de islamistiske terrorsakene.

Fire jihadistiske terrorplot i perioden 1994 til 2021 er registrert. Samtlige ble avverget.

• Davud-saken fra 2010 (aftenposten.no).
• En 17-åring som ble tatt med hjemmelaget bombe på Grønland i 2017 (nrk.no)
• En 16-åring som ville angripe med nikotingift (vg.no)
• En 24-åring fra Skien som planla terror i Danmark og Storbritannia (nrk.no)

I 2022 fikk vi angrepet hvor alle medier fokuserer på Pride og London Pub, mens de to som døde befant seg på nabopuben Per på hjørnet. Dette er registrert som et gjennomført terrorangrep, men mediene foretrekker begrepet «Oslo-skytingen».

Terrorangrepet i Kongsberg, som ble utført av en nordmann som hadde konvertert til islam,  er av en eller annen grunn utelatt. Espen Andersen Bråthen ble raskt erklært som utilregnelig.

Les også:

Det er ikke den terroren vi husker, men den vi ikke vil huske, som forteller oss at noe er galt

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.