Alt mennesket gjør, bevisst eller ubevisst, er å kartlegge strategier for overlevelse. Nødvendighet har tvunget oss til det: Først og fremst sult, tørst og krig. Disse tre faktorene er kodet inn i menneskets DNA og i vår psyke. De ligger alltid i bakhodet.

Siden Norge er et hardt land å overleve i, skal det ikke mye til for å trigge nordmenns overlevelsesinstinkt. Spørsmålet er hvor du går for å løse problemene og hvor varige løsningene er.

Nav er ikke varig. Det vet nordmenn. Vi tenker heller vedfyring og lager: Lager av mat og vann. Varme klær.

Våpen og ammunisjon.

Det har du ikke lov å si i dag. Du har ikke lov å tenke krig. Men folk gjør det likevel. Ingen kan forby nordmenn å tenke krig i sitt stille sinn.

Myndighetene posisjonerer seg på tvers av borgernes instinkter og forsøker å forby tanker om nød og krig. Men selv har de over flere år skapt en krisestemning i samfunnet som med krigen i Ukraina er permanent. Det er krig fra morgen til kveld. Da er det ikke måte på. Vi sender vår ammunisjon og våre rakettsystemer til Ukraina. Nå også betaling for deres pensjoner. Her tøyer myndighetene strikken for langt: De sier demonstrativt at de bryr seg mer om ukrainere enn om nordmenn. Er det for å lære oss en lekse? At vi skal forstå at vi ikke er verdt noe mer enn dem? At alle nå er like?

Men krig er den store likeretter. Myndighetene kan snakke så mye de vil. Folk forstår at i krig betyr ikke menneskerettigheter stort, eller skolegang for barn under krig, som Huitfeldt ville ha Sikkerhetsrådet til å bruke tiden på.

Alle nordmenn tenker slike tanker ut fra de grunnleggende vilkår: mat, energi og krig.

Myndighetene tror de kan snakke krise uten at vi tenker overlevelsesstrategier. Det gir en indikasjon på hvor langt ut på jordet de er. De har ikke lenger kontakt med jorda – og heller ikke med himmelen, for den saks skyld.

Vi lever i ulike dimensjoner.

Vi blir sterke av å vite hvor vi står. Det er første forutsetning for å overleve: å vite hvem du er.

Folk har problemer med ordet tro, de tror det er noe som kommer utenfra.

Tro kommer innenfra.

Uten tro hadde vi ikke overlevd i dette landet.

Nå er vi gått inn i en tid hvor det gjelder å vite hvem du har med å gjøre. Hva de vil med deg. Du kan i utgangspunktet ikke stole på noen du ikke kjenner, motsatt av myndighetenes svada om at en fremmed er en venn du ikke har møtt.

Dette er forbundet med vold. Vold er en funksjon av krig. Dagens krig foregår på mange nivåer. Du møter den på vei til T-banen eller gatelangs, eller på skolen. Den er overalt, og den brer seg mer og mer. Du må tenke strategier for hvordan du skal beskytte deg.

Du kan velge strategier hvor du bevarer din integritet, eller du kan velge strategier som maler deg til støv. Langsomt.

Jenter får nå kjøpt underbukser med låser for at de skal være vanskeligere å voldta. Jenter som går med slike, og mennene som lar dem gjøre det, krymper litt for hver gang de går ut med den slags plagg.

Men er det ikke billedlig talt mye av det våre egne myndigheter propaganderer: at det aldri er kontring som får bukt med voldsmennene, men unnvikende manøvrer, utsettelser der sivilsamfunnet hele tiden taper litt og litt for hver dag.

Det gjelder å være seg bevisst hva som er gevinst og hva som går med tap. Du er grenser for hva du kan tape før du har mistet deg og ditt.

Alle samfunn har visst det. De har bygget rangordener hvor folk kjenner sin plass. Våre samfunn gir illusjonen av at alle er likestilte. Vi vet nå at dette er en stor bløff.

Forskjellene har eksplodert. En ny elite har trukket opp stigen etter seg og innført en ideologi som setter folk opp mot hverandre. De har allerede innført meningskontroll, og folk tror det er midlertidig, at det vil gå over.

Det går ikke over. Det er i ferd med å bli permanent, og våre nye herskere håper du ikke skal oppdage det før det er for sent.

Det de er aller mest redd for, er frie mennesker som vet at tilværelsen er en kamp. Som vet forskjell på venn og fiende og innretter seg deretter.

Document er et sted som hjelper deg å navigere i dette helt nye landskapet der mange synger fagre toner for å overbevise deg om at de er dine venner. Alle blir lurt til å begynne med. Til de har lært.

Du må lære. Vi lever som i eventyrene, i en verden full av hekser og demoner. Ingenting er hva det utgir seg for. Verden er forhekset, og trollene er mange.

Du kan ikke ta opp kampen mot alle. Mørket senker seg. Menneskene må søke sammen for å overleve.

Det kan bli en lang vinter.

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!