Utsikt til statuen av Lord Nelson ved Britannia bridge i Nord-Wales. Foto: Andrew Dixon / Wikimedia Commons.

Statuer av historiske personer som kan virke krenkende på en mangfoldig offentlighet, bør kunne fjernes eller ødelegges for å skape et riktig historisk narrativ – det anbefaler en regjerings­oppnevnt arbeidsgruppe i Wales som ble nedsatt under Black Lives Matter-protestene etter at George Floyd ble drept under en pågripelse i USA i 2020.

I en veiledning fra utvalget til den walisiske regjeringen heter det at historiske skikkelser som ble hyllet i sin tid, nå kan bli oppfattet som aggressorer som ville utvide det britiske imperiet, skriver The Telegraph.

Blant personene som nevnes i veiledningen, er admiral Horatio Nelson (1758–1805), som spilte en viktig militær rolle under Napoleonskrigene og falt under slaget ved Trafalgar, der Storbritannia beseiret den fransk-spanske flåten. Lord Nelson er siden blitt hedret med en rekke statuer, den mest kjente av dem på Trafalgar Square i London.

Statuer av Arthur Wellesley, hertugen av Wellington, som ledet britiske styrker til seieren over Napoleon under slaget ved Waterloo i 1815, er også havnet i faresonen med det offisielle dokumentet, som regjeringen i Wales snart skal ta stilling til.

Wales, som er en del av det forente kongedømmet Storbritannia sammen med England, Skottland og Nord-Irland, fikk sin egen regjering i 1999. Utvalget er nedsatt av den walisiske førsteminister Mark Drakeford, som den 6. juli 2020 utpekte Gaynor Legall, en svart kvinne og tidligere lokalpolitiker i Wales’ hovedstad Cardiff, til å lede arbeidet.

I tillegg til statuer har utvalget også gransket navn på gater og bygninger med sikte på å «fjerne krenkende eller uønskede navn». Heller ikke malerier eller plaketter bør ifølge dokumentet «såre eller fornærme medborgere».

Mangfoldet er «knapt synlig i det hele tatt i offentlige minnesmerker», heter det, og eksisterende minnesteder gir «inntrykk av at bragdene samfunnet anser som bemerkelsesverdige, er gjort av mektige, gamle og funksjonsfriske hvite menn».

For å «fordrive» dette narrativet og få en slutt på «forevigelsen av rasistiske, koloniale myter om hvit overhøyhet», kan eldre eller potensielt krenkende monumenter «evalueres på nytt» ved å konsultere eksperter og offentligheten.

En statue av Thomas Picton, som også falt under slaget ved Waterloo, ble tildekket i rådhuset i Cardiff etter at byens borgermester hadde tatt til orde for å fjerne den, blant annet fordi han hadde vært involvert i slavehandelen, skriver The Telegraph.

Offentlige myndigheter har ansvar for å gjøre opp for historisk urett og fremheve det positive ved minoriteter, mener Legall-utvalget.

Andrew R.T. Davies, en talsmann for det konservative partiet i Wales, kaller utvalgets retningslinjer for orwellske forsøk på å omskrive historien. Også personer som kan virke krenkende, er en del av historien, og vi må hindre at woke-vandaler rakker ned på historien og skader monumentene våre, sier Davies, som lover politisk kamp om saken.

Det er 209 minnesmerker, det være seg navn eller billedlige fremstillinger, av historiske personer som har havnet under lupen til det regjeringsoppnevnte utvalget på grunn av forbindelser til slavehandelen, opplyser Daily Mail.

Disse fremstillingene mangler ofte ledsagende informasjon med historisk kontekst, og det gjør personene det er tale om til rene rollemodeller, bemerker utvalgsleder Gaynor Legall.

Granskningen fant også at det er få walisere av svart eller asiatisk opprinnelse som har minnesmerket rundt om i Wales.

Regjeringen i Wales har besluttet å lage en antirasistisk handlingsplan, «eliminere» hatforbrytelser og støtte etniske minoritetsgrupper, skriver Daily Mail.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!