I Norge krever Støre-regjeringen inn mye skatt til en allerede søkkrik stat. Høyres Erna Solberg kan fortelle at hun ikke synes synd på de rike som nå har flyttet til Sveits. Mange vil mene at de som styrer landet vårt, prioriterer fullstendig galt hva gjelder skatt og forbruk.

Under Erna Solbergs tid vokste det offentlige, hun flottet seg med store, nye byggverk, og for første gang i historien bikket Norge under Erna opp over 40 milliarder i bistand (endog bistand til Kina) + + alt det som rant ut i andre prosjekter, herunder ekstra-utbetalinger til WHO og FN, Brasils regnskog m.v.

Jonas Gahr Støre har fulgt helt i samme spor som Erna, og ser først og fremst ut til å ville tappe Norge og nordmenn for ressurser og penger, fordi han for det første – som Erna Solberg – ønsker å ta seg godt ut i utlandet, gjerne som «redningsmann for Europa» –, og dernest har Jonas Gahr Støre også mantraet «grønt skifte går foran alt annet», slik Erna hadde det.

Les mer: Norge er det minst lykkelige landet i Norden

Høyre-leder Erna Solberg sier at det ikke er synd på rike nordmenn som flytter fra Norge for å unngå høye skatter. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Landet går så det griner økonomisk, men mange merker det ikke

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har i den senere tid kunnet fortelle at målet for næringspolitikken Støre-regjeringen kjører på med, først og fremst er størst mulig samlet verdiskaping i Norge, innenfor bærekraftige rammer.

Vestre forteller i en lenke på Altinget at regjeringen jobber for å få flere i jobb, styrke investeringene på fastlandet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030.

Her ligger det selvfølgelig en selvmotsigelse av dimensjoner, for det å kutte klimagassutslippene så kraftig i et land som allerede har verdens nest reneste klimamiks, etter Island, er utopi – og ja, det vil gå hardt ut over den industrien vi allerede har.

Vestre og øvrige i Støre-regjeringen ønsker seg at private eiere skaper jobber og bygger bedrifter. Vestre lover at regjeringen skal legge til rette for dem som satser, enten det er tradisjonsrike bedrifter, nye innovative bedrifter eller dem som kombinerer tradisjon og innovasjon.

Dette er tomprat, for allerede eksisterende industri her i landet har i snart 20 år nå pekt på at den energipolitikken og de skattene regjeringene (blå og røde) har lagt seg på i disse årene, går galt for landet, og at dette vil skape den motsatte effekt, nemlig konkurser, flytting av bedrifter til utlandet og arbeidsledighet.

Med de høye strømprisene politikerne har påført Norge gjennom kabler og eksportavtaler, er det mange bedrifter som per i dag ikke klarer å betale regningene, og næringsetablering stanser opp når strømmen prioriteres til f.eks. prosjekter som elektrifiseringen av Melkøya.

At «nye innovative bedrifter» – gjerne finansiert fra utlandet – er populære i Støre-regjeringen, vet vi. TikTok, diverse serverparker, batteri- og hydrogenfabrikker ønskes velkommen i lys av «det grønne skiftet» sammen med et uendelig stort antall vindturbiner til vanns og på land, og mye av dette finansiert fra utlandet, men subsidiert av statskassen.

Når Jan Christian Vestre påstår at det går veldig bra i Norge nå, at det ble 110.000 flere sysselsatte i 2022 enn året før, samt at hele 102.000 av disse kom i privat sektor, låter det på papiret bra.

– Vi har fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, sysselsettingen vokser, og anslagene tyder på at det vil fortsette inn i 2024, sier Vestre.

Denne «lykken på arbeidsmarkedet» er ikke alle forunt, og jeg tenker noen ganger at her må det være «tallmagi» som er ute og går et eller annet sted, eller det sammenlignes med 2020 og 2021 – begge rimelig spesielle koronaår med tap av arbeidsplasser.

I årets første måned (januar 2023) gikk 355 norske selskaper konkurs. Det er en økning på 60 prosent fra januar i fjor. I februar 2023 fikk landet vårt 332 konkurser, en økning på 37 prosent fra februar 2022.

I 2022 gikk 3723 bedrifter konkurs, en økning på 11,7 prosent sammenlignet med 2021, og rundt 15.000 ansatte mistet jobben som følge av konkursene i fjor.

Både hos bedrifter og privatpersoner øker nå i 2023 inkassokravene, som følge av høye strøm- og drivstoffpriser, dyrere innsatsfaktorer, høyere renter og totalt sett et langt dyrere marked å drive og leve i, både for næringsliv og private.

Så derfor:

Er det «tallmagi» her, og er det noen som «roper i skogen og får svar» eksakt slik det passer seg for en regjering med fryktelig lav popularitet?

Les mer: Norge er nå med i europeisk batterisatsing

«Norge går så det griner», skal vi tro næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), men svært mange opplever ikke gleden av «tallmagien» fra regjeringen som troverdig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Bør prioritere Norge aller, aller først!

Det er ikke bare LOs Peggy Hessen Følsvik som ivrer etter mer skatt. Finansminister Tryge Slagsvold Vedum (Sp) sier det samme, og den nyvalgte lederen i SV, Kirsti Bergstø, sier at slike som Kjell Inge Røkke kan ryke og reise.

Røkke har som bekjent flyttet ut av Norge. Det samme har mange andre rike, og de etterlater seg enorme hull i skatteinngangen i de kommunene de har flyttet ut av.

Næringsminister Vestre sier i en uttalelse knyttet til et spørsmål han ble stilt på Stortinget, at for å sikre tilstrekkelige inntekter til offentlige velferdsordninger, må alle regjeringer lene seg på skatter, som også har negative effekter for næringslivet.

– Vi har prioritert å øke noen skatter som i mindre grad er skadelige for verdiskapingen, som grunnrenteskatter, og heller beholde andre bredere skatter som selskapsskatten på samme nivå, sier han.

Ser man på hva nordmenn betaler i skatt, hva nordmenn får av kutt i tjenester og hva vi får av pris- og renteøkninger, kan det se ut til at Vestre, Støre-regjeringen og andre partier på Stortinget tror at hver eneste nordmann og bedrifter i landet vårt bærer med seg en diger Sareptas krukke*.

Det er altså ikke tilfellet, og de lange matkøene ved Frelsesarmeen, de mange inkassokravene mot private og næringsdrivende, de mange konkursene og permitteringene, dårlige sykehus, dårlige eldreinstitusjoner, dårlig inneklima på skoler og dårlige veier tyder på at dagens politikere begår store feil her hjemme.

Hvis man aller først sluttet med å sende 40 milliarder ut av landet i bistand, sluttet å hente til Norge tusenvis av dysfunksjonelle ikke-integrerbare fremmedkulturelle, sluttet med å subsidiere «grønt skifte» for utenlandske investorer, sluttet å la det offentlige vokse, sluttet med å reversere allerede vedtatte sammenslåinger av kommuner og fylker etc etc etc, og begynte med å prioritere Norge og nordmenn først, ville landet vårt ha sett annerledes ut.

Vi ville kanskje tatt tilbake tittelen «den lykkeligste befolkningen i verden». Norge er per i dag det minst lykkelige landet i Norden, med sin sjuendeplass, viser meningsmålinger foretatt av Gallup World Poll.

Les også: Etter Senterpartiets landsmøte: I morgen er det mandag igjen

Dagens stortingspartier må utraderes

Ingen kan ha unngått å høre, se og lese om landsmøtet i Senterpartiet i helgen, der tøffinger fra hele landet på forhånd hadde skreket seg opp i fistel og fordømt regjeringen med Vedum og Støre, norsk strømpolitikk, norsk skattepolitikk etc etc.

Da de søndag kveld vendte hjem fra landsmøtet, fulle i magen av gode måltider og fulle i hodet av Vedums selvskryt, kunne vi konstatere at Senterparti-politikerne feiget ut da de virkelig tunge kravene fra grasrota knyttet til skatt, strøm, EØS og EU var til avstemning.

Det er så feigt at de 131 Senterparti-ordførerne ikke bør få en stemme i det hele tatt ved årets kommune- og fylkestingsvalg, når realiteten i de vedtakene som ble fattet, er «mer Støre- og mer Erna-politikk», som igjen betyr ytterligere underdanighet overfor EU.

Og denne feigheten ligger hos de aller fleste partiene på Stortinget, det har vi sett i «rød blokk» og «blå blokk» de siste 40 årene.

Det er ved høstens valg at vi som enkeltpersoner med vår ene stemme kan rive disse partiene i filler før vi knekker dem helt ved stortingsvalget i 2025.

* Sareptas krukke er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde på utømmelige kilder. Dersom man for eksempel hevder at «Norges statsfinanser fremstår som en Sareptas krukke», så omtaler man egentlig statens rikdom som uendelig stor.

Kjøp bøker fra Document!