Et jordskjelv med styrke 4,8 rammet torsdag den nord-tyrkiske byen Bolu som ligger 25 mil øst for Istanbul. Skjelvet kunne merkes i Istanbul og også i hovedstaden Ankara.

250 år mellom kraftige skjelv 

Myndighetene forventer ikke noe stort jordskjelv i de nord-tyrkiske regionene på en stund, men skjelvet har skapt ny uro i Istanbul som i historisk gjennomsnitt de siste tre tusen år har vært rammet av fire kraftige skjelv pr. tusenår, sist for 257 år siden – altså er vi syv år på overtid.

Praktisk talt hele Tyrkia er en seismisk faresone hvor rystelser kan komme når og hvor som helst. For Istanbul er ikke spørsmålet om det vil skje, men når.

Det kommer innen tre tiår

Istanbul som er Tyrkias største by, ligger på den såkalte nord-anatoliske forkastning hvor de anatoliske og eurasiske kontinentalplatene støter sammen. Siste kraftige skjelv hadde de i 1766. Geofysikere anslår at risikoen for at et nytt skjelv med styrke på syv eller mer, vil ramme Istanbul i inneværende tiår eller senest i løpet av de neste tredve år, er 70 prosent og det kan kreve så mange som 90.000 liv. 

Veggmaleri. Camlica er en av Istanbuls syv høyder. Den ligger på den anatoliske (asiatiske) siden av Istanbul. Foto: Arnt Jensvoll / Document

Problemet er at det er umulig å forutsi når det kommer. Det kan komme imorgen og jordskjelvet 6. februar som har krevd mer enn 50.000 menneskeliv i Tyrkia og Syria, har skaket opp befolkningen og redusert omsetningen i turistområdene i Istanbul med 35 prosent. 

Åpenbare mangler i katastrofeberedskapen

De apokalyptiske bildene fra katastrofeområdet syd i landet og de åpenbare manglene i nasjonal katastrofeberedskap, gir et varsel om hva som kan skje i Istanbul. Byen er mye større og mye tettere bygget enn noen annen by i Tyrkia – og befolkningen er nesten doblet bare siden årtusenskiftet. Uoffisielle befolkningsanslag når opp til tyve millioner.

Minst 70 prosent av byens bygninger er ikke jordskjelvsikret. Hundretusener kan kollapse i et stort skjelv.

Bosporus og Sultanahmet Camii, Den blå moské, som ble bygget mellom 1609 og 1616. Den er inspirert av kirken Hagia Sofia som Erdogan har gjort om til moské. Foto: Arnt Jensvoll / Document

Strengt, men ikke så nøye

Istanbul har strenge byggeforskrifter, men som overalt i Tyrkia er det ikke så nøye. Hus er påbygget eller gitt flere etasjer uten hensyn til strukturell bæreevne. Supermarkeder har øket salgsarealet ved å fjerne støttebjelker og redusere tykkelsen på veggene. Obligatoriske friområder der folk skal søke trygghet ved jordskjelv, er ofte bebygget. 

Foran hvert valg sanker de styrende stemmer ved å gi amnesti for ulovlig bygging. Det kan slå tilbake på Erdogan ved kommende valg ettersom det har vist seg ikke å være så lurt.

Panikk

Tyrkia som helhet har de tre første månedene av året hatt like mange jordskjelv som totalen i et normalår. Skjelvet i Bolu var svakt og det ble ikke rapportert om skader på hverken mennesker eller bygninger, men en eller to ble behandlet for panikkanfall. Noen ble også lettere skadet etter å ha hoppet fra balkonger.

“We need a political, economic will, to convert Istanbul to an earthquake resilient city.”

The devastating earthquakes that killed over 50,000 in Turkey and Syria are causing residents of Turkey’s largest city Istanbul to question whether it’s prepared for a major earthquake pic.twitter.com/6wVR6rxTrE

— Middle East Eye (@MiddleEastEye) March 11, 2023

Støtt Document, kjøp Paul Grøtvedts bok!

Kjøp e-boken av Kent Andersen!

Kjøp «Mesteren og Margarita»!