Et kampfly tar av fra det kinesiske hangarskipet «Liaoning» på ukjent dato under en øvelse i Sør-Kina-havet. Foto: Hu Shanmin / Xinhua via AP / NTB.
«Hvis USA ikke tråkker på bremsen og fortsetter i samme gale spor, finnes det ikke noe rekkverk som kan hindre vognen i å spore av og havarere», sa Kinas utenriksminister Qin Gang 7. mars. «Det vil garantert bli konflikt og konfrontasjon.» Han snakket også om «katastrofale konsekvenser».
Den uvanlig krasse advarselen var en oppfølging av den kinesiske herskeren Xi Jinping fra dagen før: «Vestlige land, ledet av USA, forsøker å begrense og sirkle oss inn. De undertrykker oss», sa han til Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (KFPRK) i Beijing.
Disse uttalelsene tyder på en markant forverring i forholdet mellom Washington og Beijing. Hva skjer?
«Vi må ikke utelukke den tomme festnings strategi», tvitret Ming Xia ved City University i New York (CUNY), en av USAs fremste eksperter på Kina, den 8. mars.
Xia viste til en kjent historisk taktikk som ble brukt mange ganger i det gamle Kina. Den kanskje mest kjente er fra de tre rikers tid, da militærstrategen Kung Ming, som var underlegen i antall soldater, måtte finne ut hvordan han skulle overbevise en inntrenger, Sima Yi, om at et angrep ville bli fatalt for ham. Kung stilte seg opp på festningsmuren sin i en selvsikker positur, noe som overbeviste Yi om å trekke tilbake troppene sine.
Etter all sannsynlighet brukte Xi og Qin denne eldgamle taktikken i et forsøk på å skremme Biden-administrasjonen fra å håndheve eller innføre tiltak de ikke liker.
Miles Yu, ved Hudson Institute, en annen ledende Kina-ekspert, gjør amerikanerne oppmerksomme på at det kinesiske kommunistpartiets «konfrontasjon for å fremme samarbeid» er en ofte brukt taktikk som «alltid er med i deres strategiplaner.»
Det er mange grunner til at den kinesiske festningen er tom for øyeblikket. Landets økonomi er i vanskeligheter, de fortsetter å misligholde gjeld, valutaen deres svekkes, matmangel øker, de mangler penger, og forskjellige sykdommer fortsetter å herje i befolkningen. Dessuten er det kinesiske folk et ulykkelig folk. Siden slutten av oktober i fjor har det vært en lang rekke demonstrasjoner mot forskjellige forhold de er misfornøyde med. Noen demonstranter har til og med krevd at Xi Jinping og kommunistpartiet fjernes fra makten.
Så hvor ille er situasjonen i Kina? Kinesere risikerer livet for å krysse Darien Gap, regionen som skiller Colombia og Panama, i forsøk på å komme seg til USA. Den amerikanske grensepatruljen rapporterer at antallet kinesiske migranter ved den sørlige grensen økte med omtrent 800 % i perioden oktober 2022 til januar 2023, sammenlignet med oktober til januar ett år tidligere.
De kinesiske herskerne forstår sannsynligvis at krig på dette tidspunktet ikke ville være i Kinas interesse. Men bare fordi de muligens vet bedre, betyr ikke det at amerikanere og andre skal føle seg trygge.
For det første vet ingen utenfor en liten krets i Beijing hva kinesiske ledere faktisk har til hensikt, så det er ekstremt farlig for andre land å basere politikken på hva de tror Kinas beslutningstakere tenker. I løpet av fire tiår har det vært altfor mange antagelser. For eksempel har amerikanske ledere konstant belært sine kinesiske kolleger hva de burde tenke – ikke noe galt med det, men de har antatt at kineserne tenkte det samme som de selv gjorde.
Verden trenger å gjøres oppmerksom hva den kinesiske ledelsen holder på med. Xi Jinping har utnevnt det som nå er kjent som hans «krigskabinett». Det skjedde på kommunistpartiets 20. nasjonalkongress i oktober 2022. Han gjennomfører den største militære oppbyggingen siden andre verdenskrig. Han har forsøkt å sikre regimet sitt mot sanksjoner, og han mobiliserer sivilbefolkningen til krig. Lojale støttespillere i Kommunistpartiet overtar privateide fabrikker og konverterer dem fra sivil til militær produksjon.
Kinas regimes seneste trekk er at de nylig har vedtatt å opprette nasjonale forsvarsmobiliserings-kontorer over hele landet. Reservistloven trådte i kraft 1. mars.
Uansett hva Kina akter å gjøre, må landets målskiver være minst like godt forberedt. Det har aldri vært viktigere å avskrekke Folkerepublikken Kina.
Selv om alt dette kan være historiens største bløff, provoserer det kinesiske militæret frem hendelser som kan føre til krig, spesielt i det spente klimaet Xi Jinping har skapt. I desember rykket kinesiske tropper inn i Indias Tawang-sektor i Arunachal Pradesh; Kinesiske fly og marinefartøyer manøvrerte nær Taiwan. 25. desember i fjor var det provoserende, militære kinesiske operasjoner mot Japan i Øst-Kina-havet, og mot Filippinene i Sør-Kinahavet.
I desember 2022 ble også et rekognoseringsfly fra det amerikanske luftforsvaret avskåret på truende vis i internasjonalt luftrom over Sør-Kinahavet.
Som om det ikke var nok sendte Kina en stor spionballong inn i amerikansk luftrom den 28. januar. Spionballongen overvåket atomvåpeninstallasjoner, inkludert Malmstrom, F.E. Warren og Minot Air Force Bases, som huser alle USAs Minutemen III interkontinentale ballistiske missiler. Ballongen passerte også nær Whiteman Air Force Base, hjemmet til den atom-kompatible B-2 bombeflåten, og Offutt Air Force Base, hovedkvarteret til Strategic Command, som kontrollerer amerikanske atomvåpen.
Denne operasjonen kan tyde på at Kina samler etterretning med tanke på et atomangrep på USAs strategiske våpen – hvilket viser Beijings fullstendige mangel på respekt for USA.
Uavhengig hva Kina vil, kan ikke dette ende godt. Xi Jinping snakker ustanselig om krig. Verden, og spesielt USA, trenger å lytte. Som Charles Burton fra det Ottawa-baserte Macdonald-Laurier Institute sier til Gatestone: «Xi har gjennomført en utrenskning av alle meningsmotstandere og har ingen modererende stemmer som kan tøyle krigslysten hans, drevet av ekstrem ideologisk harme mot USA.»
CUNYs Xia advarer: «Vil USA miste ro og selvtillit og la seg skremme til å føre en hysterisk basert politikk?»
Hysteri er ikke problemet for øyeblikket. Problemet er den kinesiske ledelsens selvtilfredshet. Det ser ut til at Xi Jinping og Qin Gang forsøker å etablere en berettigelse for å slå til mot USA – og de gjør forberedelser som peker i den retningen.
Gordon G. Chang er forfatteren av «The Coming Collapse of China», en fremstående seniorstipendiat ved Gatestone Institute, og medlem av dets rådgivende styre. Denne artikkelen er opprinnelig offentliggjort hos Gatestone den 12. mars 2023. Følg Gordon G. Chang på Twitter.
Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
