Den sikkerhetspolitiske uttalelsen som fikk flertall lørdag, går inn for å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet innenfor Nato. 122 delegater gikk inn for formuleringen som innebærer at partiet ikke lenger jobber for en utmelding, mens 90 stemte imot.
Sverige og Finlands Nato-søknad har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon, slår partiet fast.
Motstanden mot Nato-medlemskap har vært sentral i partiet siden det ble stiftet. Uttalelsen som ble vedtatt, er fortsatt skarp i kritikken mot USA, stormaktspolitikk og atomvåpen.
– Jeg er kjempeskuffet. Jeg er ordentlig lei meg, sier Vestland-delegat Kjartan Haugsnes. Varaordføreren i Vaksdal frykter mange nå vil vende partiet ryggen.
– Veldig, veldig mange av oss som tilhører grasrota i SV, og som driver partiarbeid lokalt, har hatt dette som en høyere himmel. Jeg tror at du kan få en demobilisering av grunnfjellet når en endrer syn i de store spørsmålene, sier han til NTB.
Han mener partiet kunne stått fast på målet om en verden uten Nato, og samtidig si at SV ikke jobber for utmelding nå.
– Det hadde gitt mening for veldig mange i vårt parti, mener han.
Både han og landsstyremedlem Heidi Larsen fra Viken ønsker å ta opp diskusjonen igjen på neste landsmøte om to år.
– Jeg er så skuffet. Som pasifist kan jeg ikke stå bak dette vedtaket, sier hun.
Larsen erkjenner at et stort flertall støttet den sikkerhetspolitiske uttalelsen i sin helhet.
– Men da hadde de gitt opp. Det var jo ting i uttalelsen som mange ønsket å støtte også, sier hun.
Avtroppende partileder Audun Lysbakken er på sin side fornøyd med resultatet. Det er ingen grunn til å tro at mange SV-ere nå vil kjenne seg som fremmede i partiet, mener Lysbakken.
Snarere er det tvert imot, argumenterer han: Mange har vært på SVs linje i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men utmeldingsvedtaket har vært et ankepunkt.
Han understreket at det var riktig og nødvendig å endre standpunkt etter at Finland og Sverige søkte medlemskap.
Lysbakken påpeker at SVs foretrukne alternativ alltid har vært et nordisk forsvarssamarbeid.
– Men en kan ikke ha alternativer som ikke lenger er realistiske. Vi må forholde oss til sånn som verden er, sa Lysbakken da avstemningen var overstått.
Han avviser at linjeskiftet betyr en grunnleggende politikkomlegging for SV. Det er heller en justering, mener han.
Ingrid Fiskaa, som i fjor vår advarte Sverige mot å søke seg inn i Nato, er også tilfreds med utfallet.
– Jeg er fornøyd med at den sterke Nato-kritikken videreføres og at vi har oppdatert analysene og strategiene våre i sikkerhetspolitikken, sier SVs utenriks- og forsvarspolitiske talsperson.
Til tross for at partiet nå legger om kursen i et av partiets kjerneområder, gikk debatten sindig for seg på landsmøtet. Det var tydelig at flere SV-ere ikke er klare for å legge bort kravet om Nato-utmelding. Men flere delegater framhevet likevel at debatten har vært nyansert og respektfull om et vanskelig spørsmål.
Målet må være en europeisk og nordisk sikkerhetsordning som er uavhengig av USA, heter det i uttalelsen som landsmøtet vedtok.
– Norge må bruke ethvert handlingsrom for å prøve å påvirke Nato i rett retning. Norge må gå inn for at Nato skal være en ren forsvarsallianse, og opptre uavhengig av USA i alliansen, mener partiet videre.
Det settes opp en rekke krav for at partiet skal støtte militære operasjoner utenlands. Dette kan bare være for å oppfylle FNs vedtak om verdenssamfunnets ansvar for å forhindre grove overgrep mot sivile, kjent som «Responsibility to protect» (R2P).
Etter at endringsforslagene var behandlet var det 184 som stemte for hele den nye sikkerhetspolitiske uttalelsen, mens 24 stemte mot. I tillegg var det 6 blanke stemmer. Uttalelsen som helhet fikk dermed tilslutning av 86 prosent av delegatene.
