Det mobile luftvernsystemet NASAMS ved Evenes flystasjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Norge har kun luftvern til å beskytte landets flyplasser, hevder sjefen for Nasjonalt luftoperasjonssenter. Flere forsvarstopper mener luftvernet er for dårlig.
Luftvern, forsvar mot fly og raketter, er en sentral del av et moderne forsvar. Det dokumenteres daglig i krigen i Ukraina.
Derfor reises spørsmålet om hvordan det står til med Norges beredskap i så måte. Svaret er ikke beroligende.
NTB melder om saken.
– Norge har per i dag tilstrekkelig luftvern til kun å beskytte flyplassene. Alt utenom det blir sekundæroppdrag, sier brigader Tron Strand, sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter, til NRK.
Det innebærer at så vel byer og befolkningssentre, diverse infrastruktur og produksjonskapasiteter, havner og ikke minst militære anlegg og avdelinger, i praksis er mer eller mindre ubeskyttet mot trusler fra luften.
Strand mener derfor at Norges luftvern bør styrkes.
– Det er et ønske om å anskaffe mer og flere typer luftvern. Det er også noe som Luftforsvaret har spilt inn i militærfaglig utredning, sier han.
Sjefen for Luftvernbataljonen på Evenes, Stian Negaard Nilsen, etterlyser også et bedre luftvern.
– Vi trenger mer av det luftvernet vi har, og vi trenger andre systemer som kan dekke de hullene Nasams ikke er ment å dekke, sier Nilsen.
Nasams er et bakkebasert luftvernsystem med rekkevidde på 40 kilometer.
Så langt er det lite som tyder på noen umiddelbare og ekstraordinære stor-investeringer i denne sektoren. Regjeringen bevilget i 2022 3 milliarder kroner ekstra til forsvaret, i anledning Ukraina-krigen. Siden har lite skjedd av styrkende tiltak, verken innen luftforsvar eller annet forsvar.
Forsvarsjef Eirik Kristoffersen ba spesifikt om luftvern i stedet, da han gikk imot anskaffelsen av nye stridsvogner til Forsvaret, uten å få gjennomslag. Det ble riktignok lovet også luftvern på litt sikt, men ikke i det omfang forsvarsjefen ba om.
Dermed har Norge et svakere luftvern enn mange andre Nato-nasjoner. Det skjer i et land med en formidabel formue på bok, i form av oljefondet.
Vanligvis når det snakkes om å ta av oljefondet til ulike formål, er svaret fra myndighetene at det kan være inflasjonsdrivende.
Men kjøp av forsvarsmateriell fra andre land vil i ytterst minimal grad ha noen innvirkning på inflasjonen i Norge.
Fra politikerhold mangler det ikke på bekymringer knyttet til landets forsvarsevne, men det kommer lite penger til konkrete anskaffelser.
Mange mener bildet ikke blir lysere av at Norge i mellomtiden har gitt bort en del militære ressurser til Ukraina, uten at dette ser ut til å ha blitt erstattet i fullt ut.
Les også:
Bestill fra Document forlag:
Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
Kjøp flere gode bøker fra Document, se utvalget her:
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
