Den britiske avdelingen av Silicon Valley Bank har blitt reddet av en avtale med HSBC. Da delte banken ut 200 millioner kroner i bonuser til ansatte og ledere.
Dette melder Sky News.
HSBC skal ha godkjent bonusene. Kilder beskriver bonusene som «moderate». Den britiske avdelingen av SVB har 700 ansatte, og har ledere som fokuserer mer på Pride-festivaler og andre LGBTQ-temaer, men ignorerer kunder og investorer.
One insider said the bonus payments were a signal of HSBC’s confidence in the talent base at its new subsidiary and that the buyer had been keen to honour previously agreed payments in order to help retain key staff.
Man undres om Jay Ersapah, som fremhever sine «egenskaper» ved å beskrive seg selv som «a queer person of color and a first-generation immigrant from a working-class background», er en av disse nøkkelpersonene man vil beholde i denne banken, som noen mener truer hele verdens banksystemer til å havne i krise.
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, er ikke så pessimistisk som han pleier å være. I en artikkel i Finansavisen skriver han følgende:
Jeg vet at jeg ikke vet. Jeg visste ikke at økningen i statsrentene var i ferd med å ta livet av Silicon Valley Bank, før det ble kjent. Jeg visste knapt nok at banken eksisterte. Men heller ikke de som drev banken, satte innskuddene sine inn i den, kjøpte bankens obligasjoner, eide aksjene, analyserte den, kredittvurderte den eller førte tilsyn med den forsto det, før det var for sent. Selv ikke i dagene i forveien.
I alle fall sa de ikke fra til oss andre så vi hørte det. (Banksjefen i SVB hadde kanskje noen mistanker. Han solgte aksjene sine like før vi andre forsto at banken var ferdig). Credit Suisse har hatt problemer lenge, og balansen var slanket kraftig. Men at den kunne konke, tenkte ikke så mange på – før de var like før på onsdag.
Jeg synes likevel det er gode argumenter for å anta at 2023 trolig ikke blir som 2008.
Han henviser til strengere reguleringer og høyere egenkapital.
Det som skapte finanskrisen var blamt annet at bankene lånte ut for mye til låntakere som ikke burde ha fått lån, siden de ikke var solvente. Dette var blant annet en del av starten på woke: At svarte familier med alt for lite inntekt ble tildelt lån de ikke kunne håndtere, ved hjelp av de statsstyrte midlene fra Fannie Mae og Freddie Mac.
Så ble lånene pakket inn i avanserte pakker, som ingen forsto. Flere norske kommuner mistet enorme beløp som følge av de vanvittige spekulasjonene på den tiden, som i det som er kjent som Terra-skandalen i 2007.
I USA sto enorme mengder av boliger med skiltet FOR SALE på fronten, men det var ingen kjøpere, og boligprisene stupte.
Den økende gjelden som ikke kunne betjenes fikk ringvirkninger over store deler av verden, selv om nordmenn utenfor Terra-kommunene slapp nokså billig unna.
Andreassen skriver at husholdningenes gjeld har blitt redusert siden finanskrisen, og at det derfor er liten grunn til å frykte en ny finanskrise.
Uten rask vekst i gjelden denne gangen: neppe bankkrise.
Nå skal ikke jeg våge meg til å diskutere økonomi med en av Norges mest anerkjente økonomer. Men jeg kan stille et enkelt spørsmål:
Vil ikke de skyhøye strømprisene, inflasjonen, renteøkninger, tapt kjøpekraft og en kronekurs som stadig synker føre til økende gjeld hos norske bedrifter og husholdninger? Utgiftene for min familie økte med nærmere 100.000 i fjor, og vi har ikke gjeld.
Andreassen er uvanlig optimistisk:
Jeg synes derfor ikke det er så sannsynlig at vi står foran en ny, bred finanskrise denne gangen. Noen enkeltbanker har trøbbel, flere vil får det når økonomien bremser ned, og eiendom og aksjer trolig vil falle, men ikke nok til å skape en skikkelig systemkrise.
Problemet er at dette ikke gjelder kun bankene, siden statlige myndigheter, som Biden-regimet, blander seg inn med støtteordninger. Den sveitsiske sentralbanken har støttet Credit Suisse med nesten 600 milliarder kroner.
For øvrig håper jeg Andreassen har rett, og at Karthago skal ødelegges.
Les også:
Toppøkonom: – Det «grønne skiftet» svekker den norske kronen