EU planlegger å lede en grønn industriell revolusjon

Europakommisjonen presenterte torsdag hovedelementene i en strategi som skal sikre at industrien i EU kan konkurrere med USA og Kina når det gjelder å lage miljøvennlige produkter, samt å skaffe tilgang til råvarer som trengs for det grønne skiftet.

EU-kommisjonens «Net-Zero Industry Act» og «Critical Raw Materials Act», som er en del av den grønne industriplanen, er utformet for å sikre at EU ikke bare ligger i front når det gjelder å kutte karbonutslipp, men også når det gjelder teknologien som kreves for å gjøre det.

Ifølge kommisjonen vil de globale investeringene i det grønne skiftet tredobles innen 2030, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Poenget er at vi ønsker å være ledende i fremtidens grønne industrier, sa EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis på en pressekonferanse.

EU-kommisjonen har satt som mål at regionen skal utvinne 10 prosent av de kritiske råvarene den forbruker, som litium og for første gang kobber og nikkel, og resirkulere ytterligere 15 prosent.

Målet er også å øke foredlingen til 40 prosent av behovet innen 2030.

Tilgangen på mineraler som er avgjørende for det grønne skiftet, er en utfordring, og Kina utvinner nesten 90 prosent av sjeldne jordarter og 60 prosent av litium, som er et nøkkelelement i batterier.

Kommisjonen sa at ikke mer enn 65 prosent av et viktig råstoff bør komme fra ett enkelt tredjeland.

– Vi er ikke et ressursrikt kontinent, sa Dombrovskis, og la til at for mange materialer i Europa er avhengig av et lite antall land.

– Dette er ikke en stabil eller pålitelig måte å bygge fremtidens industrier på, sa Dombrovskis.

Klima: Nå advarer forskere på nytt om at hullet i ozonlaget blir større

Russlands invasjon av Ukraina har forsterket en lærdom fra covid-19-pandemien, nemlig at EU ikke kan stole på én enkelt leverandør av viktige materialer.

EU-ledelsen vil anerkjenne planer om å utvinne eller bearbeide råvarer som «strategiske prosjekter», noe som vil gi dem strømlinjeformede tillatelser og tilgang til finansiering.

På handelsområdet vil EU forsøke å utvide sitt nettverk av partnerskap, for eksempel med Australia, Canada og Chile.

Jochen Eickholt, administrerende direktør i Siemens Gamesa, verdens største produsent av offshoreturbiner, sa at loven om kritiske råvarer har potensial til å fremme ansvarlige forsyningskjeder for europeisk industri.

– Slike regelverk er viktige. Nå må vi handle raskt og håndheve dem, sa han.

EU har også satt seg som mål å produsere minst 40 prosent av produktene som trengs for «netto null»-teknologier, som solenergi eller brenselceller, innen 2030, blant annet ved å strømlinjeforme tildelingen av tillatelser til grønne prosjekter.

EU vil presse på for en utfasing av fossilt brensel i «god tid» før 2050

Blokken kunngjorde også et mål for karbonfangst på 50 millioner tonn innen 2030.

Karbonfangst er en av flere «netto null»-teknologier som EU anerkjenner.

Kontroversielt nok inkluderer disse også avanserte kjernekraftprosesser.

BusinessEurope beskrev forslaget som «begrenset» og sa at EU bør erkjenne at avkarbonisering av Europa er en prioritet for hele økonomien.

En annen industrigruppe, WindEurope, sa at forslagene ikke forklarte hvilken økonomisk støtte EU ville tilby for å øke turbinproduksjonen massivt, eller hvordan regjeringene ville bruke de nye fleksible reglene til å støtte dette.

Colin Mackey, leder for den europeiske virksomheten i gruveselskapet Rio Tinto, sa at han ønsket loven om kritiske råvarer velkommen, men at det var langt igjen til å møte den forventede etterspørselen.

Det svenske gruve- og smelteverkskonsernet Boliden, sa at Europa trengte mye arbeid for å forbedre seg fra et dårlig utgangspunkt, og at store prosjekter for kobber og nikkel var en prioritet.
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!