I en artikkel på nrk.no den 16. mars får vi dokumentert at lærere blir «slått, sparket, lugget og spyttet på» og har over fire ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold som andre yrkesgrupper. Men det påfallende med artikkelen er at hverken NRK, eksperter, organisajsoner eller politikere kan fortelle hvorfor. Det er som om det ligger noe mørkt og Hogwarts-unevnelig «hvis-navn-ikke-kan-nevnes» bak.

Det er ingen som forsøker å skjule problemene: Elever slår, sparker, lugger og spytter. De kaster sakser, passere og spisse gjenstander på lærerne sine, forteller hovedverneombud ved skolene i Bergen, Bård Vågsholm Husby, til NRK.

– Det er så mange lærere og fagarbeidere som sliter, og som ikke opplever mestring i jobben, fordi det er så mange hendelser, og spesielt voldshendelser, forteller han.

I fjor ble det rapportert over 1900 voldstilfeller ved barnetrinn bare på skolene i Bergen, og en Sintef-rapport fra 2019 viser at 56 prosent av lærerne ble utsatt for vold gjennom året. Dette gjør at frafallet av lærere er stort: Svært mange slutter etter de første årene, og det NRK kaller «utagering fra elever», vil naturligvis også øke risikoen for psykiske helseplager og økt sykefravær.

Gutter står bak, men hvilke gutter?

Ikke overraskende for realitetsorienterte mennesker er det gutter som står for mesteparten av volden, men NRK og intervjuobjektene omtaler samtlige med sekkeposten «barn», uten å gå nærmere inn på aldersprofilen. Det gjør heller ikke Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), med 140 ansatte, som påkeker at voksne personer «vanligvis vil kun få begrensede skader etter at et barn har utøvd vold mot dem», men at det «likevel kan være mentalt belastende når barn utagerer».

Her har forskningen åpenbart sviktet, for det er en viss forskjell på barn og barn: De fleste forstår at når en sjuåring går til angrep med veivende armer, er det relativt lett å håndtere for voksne lærere. Men hvis en 16 år gammel testosteronbombe på 75 kilo går amok med hammer mot en kvinnelig lærer på 57 kilo, stiller saken seg «litt» annerledes. Yes? Tydeligvis har ingen av de 140 ansatte på forskningsinstituttet oppdaget det, men kanskje de forsker seg frem til det om noen tiår? Hvem vet?

Forskere ser resultatene, men kan ikke si hva som driver problemet

Bård Skåland er førsteamanuensis ved OsloMet og har forsket på vold mot lærere. Til NRK forteller han om lærere som opplever ensomhet, manglende støtte, søvnproblemer og angst på grunn av episoder på skolen. Men heller ikke Skånland berører de bakenforliggende årsakene med et eneste ord. Hva skjer egentlig på lærerværelset? Støtter ikke kollegaer hverandre lenger? Beskytter de ikke hverandre som før? Hvorfor ikke? Hva skjedde? Hvorfor? Spørsmålene bare baller på seg.

At norske skoler i økende grad er preget av en hverdag med kaos, utagering, mangel på disiplin, orden og krav, er godt dokumentert. Det er også godt dokumentert at unge drittsekker får all oppmerksomhet fra lærere som opptrer som sosionomer, mens flinke, snille og skikkelige elever ikke blir nevnt med et ord – slik fungerende rektor Kathrine Reine ved Holtet videregående skole uforvarende avslørte i Aftenposten 17. mai 2018.

I stedet mener Skåland at lærere må få systematisk kursing, slik at de er forberedt på voldsepisoder. For tydeligvis er det ingenting å gjøre med selve roten til problemet – hva nå enn dét måtte være. Han sier til NRK:

– Vi må tørre å nevne dette i lærerutdanningen. At det også er en del av det fremtidige læreryrket. Hvis ikke er de helt uforberedt.

Det er altså bare å gi opp kampen mot det ukjente og underliggende problemet som skaper volden i skolen – hva nå enn dét måtte være. Det ligger åpenbart noe systemisk bak som ingen vil snakke om, og som det er umulig å gjøre noe med, og langt mindre definere klart og tydelig offentlig. Derfor må lærere bare regne med at vold er en del av fremtiden i norske skoler. Men Skåland er klar på at fraværende foreldre og mangel på disiplinære tiltak er en del av svaret.

Dårlige foreldre og mangel på disiplin og korrigerende tiltak

Skåland sier til NRK at situasjonen kan tyde på en abdisering fra foreldrerollen, hvor foreldrene ikke har satt gode nok rammer og regler for barna. Oppdragerfunksjonen har blitt flyttet fra hjemmet og forsøkt flyttet over til skolen, men NRK følger ikke opp med noen spørsmål om årsaken til denne utviklingen. Hva har skapt den trenden? Hvilke nye faktorer er innført i samfunnet som gjør at dette skjer akkurat nå? Uten svar på de åpenbare spørsmålene er det nemlig umulig å gjøre noe med uvesenet.

Én ting er imidlertid ekspertene klare på: Mangelen på disiplin, konsekvenser og korrigerende tiltak er en av årsakene til at volden øker. Lærere og skoler er systematisk fratatt alle former for konsekvensmidler i klasserommet overfor uakseptabel adferd. Lovgiverne har vært veldig ivrig på å sikre elevenes rettigheter på bekostning av lærernes rettigheter som arbeidstakere. Men hvorfor? Heller ikke dét spørsmålet stiller NRK.

Identitetspolitikk og lettkrenkethet skinner igjennom som et mulig svar. Etter planen skal Utdannings- og forskningskomiteen justere opplæringsloven nå fra 2024. Dagens lov fastslår at det er eleven sin subjektive opplevelse som er premisset for alt som skjer, og her håper man at den nye loven vil kreve «objektiv krenkelse» som det er mulig å dokumentere.

Elever som føler seg «krenket», ser ut til å være en nøkkel. Men hvorfor?

Mellom linjene i NRK-artikkelen finner man et spor: Bak volden ligger elever som lett føler seg «krenket» og dermed føler at de har rett til å lage bråk for alle andre og utøve vold mot lærere. Men hvor kommer denne lettkrenkede kulturen fra? Det er jo ingen tradisjon for slik adferd i norsk kultur eller norske hjem? De fleste norske foreldre vil aldri akseptere slikt tøv fra avkommet. Og de aller fleste samarbeider tett med skolen for å få en slutt på tøvet. Så hvem og hva ligger bak? Det er totalt gåtefullt for alle impliserte, men de er enige om at det er trist:

– Dette er trist på så mange måter, det er ansatte som faller utenfor arbeidslivet, og det er barn som faller utenfor skolen. Oppi dette er det mange barn, spesielt gutter, som åpenbart ikke får til det vi vil at de skal få til. De fikser ikke skolehverdagen, sier Husby.

Men hva er drivkraften, dynamoen eller betingelsene som ligger bak at elever «ikke fikser en skolehverdag» hvor absolutt ALT foregår på elevenes egne premisser, og derfor reagerer med vold? Se dét paradokset er også urørt.

Det er ikke lærere som er ofrene. Det er de skikkelige elvene som er ofrene.

Og heller ikke NRK bruker et ord på de virkelige ofrene for dette kaoset: Barna som er flinke, snille, veloppdragne elever. Disse barna blir utsatt for dette åpenbart farlige og ødeleggende skolemiljøet, skapt av voksne mennesker med fullt overlegg, fordi de ikke vil identifisere og løse problemet.

Åpenbart kan ikke gode foreldre la barna sine bli utsatt for denne faenskapen i hverdagen: Hvis ikke myndighetene evner å rydde opp med jernhånd, må vi foreldre ta grep selv: Bytt skole, eller flytt til siviliserte strøk. Det er helt uakseptabelt at barna våre blir utsatt for en så sjokkerende skolehverdag. Det nevner ikke NRK eller de intervjuede med et pip. Så hvor mye bryr de seg egentlig om barn?

Alle innvolverte parter, media, lærere, forskere, politikere og lærerorganisasjoner er glødende opptatt av symptomer, resultatene av symptomene og hvordan man kan finne en kur for den negative utviklingen på voldsutøvernes premisser. Men ingen av de intervjuede sier et pip om hva som er selve årsaken bak. Er det bakterier? Virus? Sopp med spredning? Hjernebølger fra 5G? Mobiltelefoner? Dårlige forbilder? Musikk med bannskap? Hva??!

Hvilken ny faktor er innført i samfunnet for å skape denne trenden? Det vil visst ingen forske på, og ingen vil snakke høyt om det. Derfor vil problemet eskalere. Som i Sverige.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!