John Martin Johansen 
Sveits’ rolle som bank for verdens rike er bygd opp på et rykte om institusjonell diskresjon og kjedelig pålitelighet.
Det gjør bare skandalene, de offentlige rettssakene, og de økende tapene i Credit Suisse, mer slående og vanskelig å forstå.
I midten av mars økte uroen over bankens økende problemer, og aksjene stupte, noe som tvang ledelsen til å be de sveitsiske bankmyndighetene om et offentlig tillitsvotum, skriver Bloomberg.
Hva gikk galt?
Credit Suisse er blant annet dømt for å ha tillatt narkotikahandlere å hvitvaske penger i Bulgaria, de var innblandet i en korrupsjonssak i Mosambik, hadde en spionskandale som involverte en tidligere ansatt og en leder, og en skandaløs massiv lekkasje av kundeopplysninger til mediene.
Tilknytningen til den vanærede finansmannen Lex Greensill og det konkursrammede amerikanske investeringsselskapet Archegos Capital Management, forsterket inntrykket av en institusjon som ikke hadde et fast grep om sakene sine.
Mange misfornøyde kunder har ikke lenger tillit til banken, noe som førte til en kundeflukt uten sidestykke i slutten av 2022.
Hva utløste den siste aksjenedgangen?
Administrerende direktør Ulrich Koerner lanserte en massiv oppsøkende kampanje for å lokke tilbake nervøse kunder og deres kontanter. Innsatsen så ut til å lønne seg i januar, da det ble rapportert om «netto positive» innskudd.
Den 9. mars stilte imidlertid US Securities and Exchange Commission spørsmål ved bankens årsrapport og tvang den til å utsette publiseringen.
Panikken spredte seg så etter at den regionale amerikanske långiveren Silicon Valley Bank (SVB) gikk konkurs, delvis på grunn av risikable investeringer og stigende globale renter som undergravde verdien av bankens obligasjonsbeholdninger.
Investorene begynte å kvitte seg med alt som luktet av bankrisiko.
Hvor ille ble situasjonen?
Onsdag falt Credit Suisse-aksjen på nytt da styrelederen for den største aksjonæren, Saudi National Bank, utelukket å investere mer i selskapet.
Dette fikk Credit Suisse til å be den sveitsiske sentralbanken om en offentlig støtteerklæring.
Kostnadene ved å forsikre bankens obligasjoner mot mislighold i ett år, steg til nivåer som ikke har vært sett for store internasjonale banker siden finanskrisen i 2008.
Etter hvert som andre banker forsøkte å sikre motpartsrisikoen for transaksjoner med Credit Suisse, steg de noterte prisene for et ettårig kredittmislighold fra 836 basispunkter, som indikerer en sannsynlighet for mislighold på 10 prosent, til over 3 000 basispunkter på tirsdag.
Få faktiske handler ble utført, ettersom likviditeten i markedet tørket opp.
Et annet tegn på problemer var at Credit Suisses tilleggsobligasjoner – som er underordnet alle andre gjeldsgrader og kan nedskrives hvis kapitalen faller under et forhåndsbestemt nivå – ble handlet til under 80 prosent av gjeldende pris, et nivå som vanligvis signaliserer nød.
Selv obligasjoner med forfall i april ble omsatt til priser godt under den gjeldende.
Er dette et nytt Lehman Brothers-øyeblikk?
Wall Street-giganten, hvis konkurs i 2008 utløste den globale finanskrisen, bukket under da finansieringen tørket inn og andre banker sluttet å gjøre forretninger med den.
I motsetning til Lehman og SVB har Credit Suisse betydelige likvide midler å lene seg på, samt tilgang til sentralbankens lånefasiliteter, og er derfor mindre følsom enn mange rivaler for kraftige renteendringer. Banken har gjenoppbygget sin buffer mot flere uttak av innskudd siden den verste bølgen i oktober i fjor.
Banken har også nok likvide midler til å betale tilbake halvparten av alle sine forpliktelser i innskudd og lån fra andre banker, ifølge Bloomberg Opinions bankspaltist Paul J. Davies.
Credit Suisses direktør Koerner sa at bankens likviditetsdekningsgrad viste at den kan håndtere over en måned med store uttak.
På torsdag, etter å ha sikret seg en livslinje på 50 milliarder sveitsiske franc (750 milliarder kroner) fra den sveitsiske nasjonalbanken (SNB), spratt Credit Suisse-aksjene opp igjen og steg med minst 30 prosent.
Hva mer gjør Credit Suisse for å snu utviklingen?
Direktør Koerners treårige gjenopprettingsplan innebærer 9 000 jobbkutt, demontering av investeringsbankgiganten som er bygget opp gjennom fem tiår, og å bringe Credit Suisse tilbake til sin opprinnelse som bank for verdens ultrarike.
Det betyr å skille ut First Boston, en amerikansk investeringsbank som ble kjøpt opp i 1990 med sikte på børsnotering i 2025, og å selge deler av avdelingen for verdipapir-produkter til Apollo Global Management.
Denne prosessen står nå i fare for å kjøre seg fast i et mer omfattende salg av finanssektoren etter kollapsen til SVB og to andre amerikanske banker.
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
