Meeting of Belgian Buddhist representatives at Yeunten Ling Tibetan Institute, Huy on 3 September 1997. Photo: Thanissaro at English Wikipedia, Public Domain via Wikimedia Commons.

NTB-Reuters kan fredag opplyse om at buddhisme nå ligger an til å bli offisielt anerkjent som trosretning i Belgia, med alt det innebærer – fremfor alt mer statlige penger.

I utgangspunktet kan det sies å være en nyhet for spesielt interesserte, men det bemerkelsesverdige er at buddhisme oppnår denne anerkjennelsen etter islam:

Det buddhistiske trossamfunnet i Belgia søkte om anerkjennelse i 2006, og fredag skal nasjonalforsamlingen vedta dette. Fra før er seks trosretninger formelt anerkjent: katolisisme, ortodoks kristendom, anglikansk kristendom, evangelisk protestantisme, jødedom og islam.

En anerkjennelse vil utløse opptil 1,2 millioner euro i statsstøtte. I tillegg åpner det for etablering av lokale institusjoner, representanter på flyplasser og i havner, fengsler, forsvaret og sykehus og undervisning om buddhismen i offisielle institusjoner.

I tillegg må alle provinsene finansiere regionale buddhistsentre.

Multikulturalismens åk gir seg også komiske utslag i Belgia, som rekken av små, tomme livssynslokaler i en bakevje av hovedflyplassen i Brussel. Her kommer nok snart et tomt buddhist-tempel i miniatyr også.

Men man trekker jo lett den konklusjon at islam, som allerede har nytt godt av alle disse ordningene, i egenskap av militant religion utvilsomt har utnyttet dem til det fulle.

Hvorfor er det så mange europeiske land som behandler en historisk fiende som en venn?

Situasjonen er annerledes i yours trulys adopterte hjemland. Den katolske kirken fikk naturlig nok først offisiell anerkjennelse som trosretning i Italia, og siden har samme status tilfalt en rekke protestantiske kirker (baptister, pinsevenner, anglikanere, lutheranere etc.) samt jødedom, hinduisme og buddhisme. Den viktigste konsekvensen er at skatteytere kan kanalisere åtte promille av inntektsskatten til sitt foretrukne trossamfunn (eller la beløpet tilfalle statskassen).

Den interessante forskjellen er at islam i flere år har prøvd å oppnå offisiell anerkjennelse i Italia, men hittil ikke lyktes med det – og det er heller ikke mye som tyder på at det er nært forestående.

Et av de formelle hindrene som brukes for alt det er verdt, er at trosretningens læregrunnlag ikke må stå i strid med italiensk lov. For den som har satt seg inn i sakene, er det en lissepasning sendt i retning av en åpent mål.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!