Hans-Werner Sinn. Stillbilde: phoenix / YouTube.

Bekjempelsen av inflasjonen med rente­hevinger etter mange års løs­sluppen penge­politikk svekker statsobligasjoner og andre verdi­papirer, og har med det utløst farlige egen­kapital­tap hos bankene, forklarer Hans-Werner Sinn i et intervju med Die Welt.

Banksystemet er dermed sårbart, og det som har skjedd med Silicon Valley Bank (SVB), risikerer også å skje med europeiske banker, sier den kjente tyske økonomen, som er professor emeritus ved universitetet i München og tidligere sjef for Ifo-instituttet for økonomisk forskning.

SVB-konkursen kunne ha vært unngått med større krav til bankenes egen­kapital­buffer, sier han. I stedet ble altså SVB tvunget til å selge verdi­papirer til sterkt redusert pris, og veien ble kort til konkurs da kundene ville ta ut sine penger.

Die Welt: Politikerne og finans­bransjen ønsket å lære av Lehman-konkursen, slik at samfunnet ikke enda en gang skulle rammes av finans­institusjoners tabber. Hva er det som har gått galt nå som skatte­betalernes penger nok en gang må brukes til å rette opp skader som bankene har gjort?

Hans-Werner Sinn: Egenkapital­kravene til bankene er altfor lave, særlig fordi egen­kapitalen i seg selv i stor grad økte matematisk med de tidligere rente­senkningene, noe som førte til en kunstig oppblåsning av verdiene av investeringer.

Dermed har sentral­bankene fått en varm potet i fanget. Hvordan skal de håndtere situasjonen nå? I Sveits har sentral­banken lånt penger til Credit Suisse. Men de viktigste aktørene er Federal Reserve og Den europeiske sentral­banken (ESB).

Det finnes risiko for at SVB-konkursen og problemene til Credit Suisse vil utløse en finanskrise i Europa, for situasjonen her er ikke svært forskjellig fra den i USA, forklarer Sinn. Men sentral­bankene vil gripe inn for å motvirke risikoen, mener han.

Den amerikanske sentral­banken har allerede signalisert at den vil stoppe rekken av rente­hevinger for å sikre markedets stabilitet. Det pågår lignende spekulasjoner om ESB. Men flere rente­hevinger ville være nødvendige for å få den høye inflasjonen under kontroll. Så vil forbrukerne til syvende og sist betale for krisen fordi sentral­bankene ikke lenger kan bekjempe inflasjonen med den samme besluttsom­heten?

Sånn er det. I årevis har jeg advart om at sentral­bankene med sin ekstremt løsslupne penge­politikk har skapt bobler og blokkert naturlige nedganger. Nå sitter vi i knipen. Alt har skjedd på en forutsigbar måte. Rente­kuttene hadde gjort kapital­markedene glade på grunn av verdiøkningene de utløste. Det å sette renten opp igjen til et nivå som er sammenlign­bart med inflasjonen, som nå blir forsøkt, skaper problemer i det globale bank­systemet, og vil derfor ikke lenger skje.

På den måten vil pris­­stigningen vedvare.

ESB skal i dag ha et nytt rentemøte. Man har tidligere forventet en ny rente­økning, men skal sentral­banken risikere å utløse en ny finans­krise? Inflasjon vil for ESB kunne fremstå som det minste av to onder.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.