Etter halvannet år med innsats feirer regjeringen at norske bedrifter får ta del i IPCEI, Europas batterisatsing.

– Nå er prosessen i gang, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding torsdag.

Vestre inviterer nå til pressetreff med «Norges batteri-elite». Man må jo undres: Finnes det virkelig en norsk batterielite? Det er riktignok fem bedrifter som har søkt om statlige subsidier og garanti for billig strøm, men ellers er det ingen som har laget et eneste moderne batteri ennå.

– Regjeringen har jobbet målrettet det siste halvannet året for å komme med i IPCEI, Europas batterisatsing. Nå er prosessen i gang. Dette er et gjennombrudd som kan ta norsk batteriindustri til nye høyder, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Beyonder, Cenate, Hydro, Morrow og Vianode har søkt om å delta fra Norge. Alle er invitert til markeringen. Hvilke «høyder» disse selskapene har nådd, er uklart.

De norske aktørene i batteribransjen har lenge etterlyst mer aktiv politikk fra regjeringen, skriver NTB.

«Aktiv politikk» betyr mer subsidier og tettere EU-tilknytning, virker det som.

IPCEI står for Important Projects of Common European Interest, eller «Viktige prosjekter av allmenneuropeisk interesse». Nå iverksettes to IPCEI-prosjekter for batterier, og ikke overraskende er det Tyskland og Norge som er først ut i galskapen.

Av en eller annen merkelig grunn har stemningen og interessen fra EU vært «heller lunken», for å bruke næringsministerens ord.

– IPCEI er Champions League for store batteriprosjekter. Mot slutten av måneden sender vi Norges batteri-elite til Berlin for å nettverke og finne europeiske partnere, sier Vestre.

IPCEI er en unntaksbestemmelse i EUs statsstøtteregelverk. Den åpner for at nasjonale myndigheter kan gi høyere støtte enn det som vanligvis er tillatt, til spesielt innovative prosjekter.

Subsidiene skal opp, opp, opp. «Innovative prosjekter» betyr prosjekter som bidrar i det grønne hysteriet.

Prosjektene må inngå i et samarbeid på tvers av landegrenser og være av særlig strategisk betydning for Europa.

Dette er dermed nok et eksempel på hvordan myndighetene stadig knytter Norge tettere til EU.

Statsstøtten finansieres av landene som deltar, og går til aktørene som er med fra det aktuelle landet.

Det er som en konkurranse i subsidier, etter at Biden-regimet innførte sin massive Inflation Reduction Act (IRA), som innbefatter massive grønne subsidier.

«Inflation Reduction Act» i USA er også en seier for Bidens klimapakke

EU tilpasser seg ved å øke sine subsidier, og regjeringen vil ha Norge med på den kostbare leken. Nå er det vedtatt. Som jeg skrev for noen dager siden:

Industri som både er skadelig for naturen og svært lite lønnsom, skal reddes ved massive subsidier. Hadde det ikke vært bedre å la USA bare kjøre sitt eget løp?

Klimamålene trumfer alt. Økonomi og levestandard er uviktig når et knøttlite land som Norge skal «redde verden».

EU tenker på samme måte.

– Dette forslaget fører oss nærmere våre klimamål. Det vil også bedre utvinningen, foredlingen og gjenvinningen av strategiske råmaterialer her i Europa. Råmaterialer er viktige for å produsere nøkkelteknologier for vårt skifte – til vindkraft, hydrogenlagring og batterier, sier von der Leyen i en pressemelding.

Les også:

Freyr blør penger, men det plager ingen når staten er garantist

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!