Svenske Statistiska centralbyrån (SCB) la onsdag frem aktuell informasjon om svensk inflasjon, og tallene er alarmerende: Inflasjonen steg fra 11,7 prosent i januar til 12 prosent i februar (KPI).
Ifølge SSB er den drivende faktoren økningen i matvareprisene. Matvareprisene har steget med 21 prosent sammenlignet med februar i fjor. Matprisene har ikke steget så mye siden 1950-tallet. Bare i februar steg matvareprisene med nesten tre prosent.
– Under 1970- och 80-talen ökade livsmedelspriserna också mycket, men inte lika snabbt som de gör nu. Vi får gå tillbaka till 1951 för att hitta den senaste tolvmånadersperioden då matpriserna ökade med över 20 procent, sier John Eliasson, prisstatistiker i SCB, i pressemeldingen.
Matvareprisene har generelt økt, men fett, egg og meieriprodukter har steget med over 30 prosent i pris det siste året, og purre og blomkål har steget med nesten 80 prosent.
– Priserna på grönsaker brukar stiga i februari, men inte så här mycket. Till exempel gick priset på blomkål upp med 48 procent i februari jämfört med januari. Tomater ökade med närmare 38 procent och paprika med nästan 34 procent, sier John Eliasson.
I et forsøk på å redusere inflasjonen forventes den svenske Riksbanken å heve renten med minst 50 basispunkter i april, og i et intervju med Göteborgs-Posten sier riksbanksjef Erik Thedéen at renteøkninger er den eneste måten å avkjøle økonomi. Han mener at situasjonen er svært tøff for mange svensker.
– Vårt läge är det sämsta man kan ha, om man har hög skuld och rörliga räntor, säger Erik Thedéen.
Flere eksperter har kritisert dagens pengepolitikk og mener at høyere renter ikke vil hindre inflasjonen, som i utgangspunktet ble drevet av skyhøye energipriser, men som nå har utviklet seg til flere områder med store prisøkninger: nesten ni av ti varer har økt med mer enn fire prosent i pris, samtidig som tjenestene også er blitt dyrere.
Svenske barnefamilier er spesielt hardt rammet av inflasjon. En Sifo-undersøkelse utført på oppdrag fra blant annet Rädda Barnen viser at tre av ti enslige forsørgere med en månedlig inntekt under 35.000 SEK synes det er vanskelig å kjøpe næringsrik mat til barna sine, og én av fire foreldre med en inntekt på mindre enn 29.500 SEK pr. måned mener at de har problemer med å betale familiens regninger.
Stockholm, Sverige 20221031.
Finansminister Elisabeth Svantesson (M) presenterer Finansdepartementets siste prognose om den økonomiske situasjonen.
Foto: Maja Suslin/TT / NTB
Konkurransetilsynet undersøker nå det svenske oligopolmarkedet med tre dominerende aktører – som både er underleverandører, egne fabrikker og dagligvarebutikker – og onsdag varslet finansminister Elisabeth Svantesson at hun vil kalle inn de store matselskapene ICA, Axfood og Coop til en diskusjon om prisutviklingen. Svantesson mener det er uakseptabelt om aktører benytter anledningen til å heve prisene mer enn nødvendig for å øke fortjenesten.
– Mitt budskap blir: hur vi kan hålla nere priserna, hur prisutvecklingen kan dämpas och föra ett samtal om att ingen av de här bolagen passar på att höja priserna i det här läget, säger Svantesson till TT.
– Många parter måste göra sin del, Riksbanken gör sin del, vi gör vår del, men företag i sina branscher måste göra sin del.
