OSLO TINGRETT: Document ble nektet adgang til rettssalen da to menn denne uken stod tiltalt for voldtekt av ei 13-årig jente og seksuell omgang med ei 14-årig jente.

Da Document, som eneste medium, ønsket å følge prosedyrene i saken tirsdag, ble vi avvist av rettens administrator, Lili Noelle Sverdrup. På vårt spørsmål om det forelå kjennelse på at saken skulle gå for lukket rett, svarte tingrettsdommer Sverdrup at «vi har blitt enige om det», og at «det er tatt inn i rettsboka».

Påstand: Fem års fengsel

En 29-åring er tiltalt for voldtekt av 13-åringen og seksuell omgang med 14-åringen. Den andre tiltalte (21) er tiltalt for voldtekt av 13-åringen.

Aktor la tirsdag ned påstand om henholdsvis fem års fengsel for 29-åringen og tre år og tre måneders fengsel for 21-åringen.

Etter hva Document erfarer, innvandret 29-åringen til Norge fra Eritrea ved årsskiftet 2015–16 og er dermed trolig fortsatt eritreisk statsborger, siden man ikke kan søke om norsk statsborgerskap før man har hatt opphold i kongeriket i syv år. Han var avhengig av tolk i retten. 21-åringen skal ha kommet til Norge fra Somalia i 2011.

Begge jentene er etnisk norske.

Erkjenner ikke straffskyld

Etter å ha kommet i kontakt på Snapchat, skal de to jentene ha oppsøkt de to mennene i 29-åringens leilighet i bydel Vestre Aker 11. oktober 2021. Der skal det ha blitt konsumert en hel del alkohol. Voldtektene og det seksuelle overgrepet skal ifølge tiltalen ha skjedd i leiligheten ved 3-tiden om natten.

Oslo tingretts hemmelighold undergraver tilliten til både retten og demokratiet

Ingen av de tiltalte erkjenner straffskyld. 21-åringen hevdet at han ikke kunne vite hvor gammel 13-åringen var, sier hans forsvarer Olav Arnfinn Ramel Haaland til Document.

– Min klient erkjenner det faktiske, men ikke straffskyld. Han mener han har vært aktsom nok i forhold til hennes alder. Han mente hun så tilstrekkelig voksen ut.

29-åringens forsvarer Cecilie Nakstad svarer slik på spørsmål om hennes klient erkjenner straffskyld:

– Nei.

Privatlivets fred, ærbarhet

Document etterspurte tirsdag overfor Oslo tingrett både kjennelse og hvilken lovhjemmel man mente å ha for å lukke retten.

Så vidt jeg vet, skal det ligge en kjennelse til grunn for lukkede dører. Jeg ber om å få oppgitt lovhjemmel for å lukke retten. Jeg ber også om utskrift/kopi av det som er inntatt i rettsboken om dette.

Politiadvokat ville utestenge Document fra retten – pressen pålegges total taushetsplikt

Retten henviser i sitt svar til domstollovens § 125 bokstav b, hvor det heter at retten kan beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører «når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det». Oslo tingrett gjengir «kjennelsen […] slik den er gjengitt i rettsboka»:

Bistandsadvokat Madssen begjærte lukkede dører i prosesskriv av 3. februar 2023 under henvisning til domstolloven § 125 bokstav b. Det vises til at saken gjelder seksuell omgang med barn på 13 og 14 år og at det under hovedforhandlingen vil fremkomme opplysninger av svært privat, intim og sensitiv karakter. Retten ba om uttalelse fra de øvrige aktørene, og ingen hadde innvendinger til at dørene lukkes.

Retten mener vilkårene for å lukke dørene er til stede etter domstolloven § 125 b. Saken gjelder seksuell omgang med barn på 13 og 14 år. Det vil bli spilt av tilrettelagt avhør av de fornærmede og ført vitner om deres psykiske helse og fungering. Opplysningene er av en slik intim, sensitiv og privat karakter at dørene lukkes. Dette gjelder hele hovedforhandlingen.

Det ble i forkant av hovedforhandling bedt om tillatelse til at verger til de fornærmede og en støtteperson til hver av de to tiltalte om å få være til stede. Det var ingen innsigelser mot dette fra noen, og slik tillatelse ble gitt i medhold av domstolloven § 127.  

Redaktørforeningen om hemmelighold i Oslo tingrett: – Aldri sett maken

Grunnloven: Rettsmøter skal være åpne

At rettsmøter skal være åpne, er et så viktig prinsipp at det er nedfelt i Grunnloven. I § 100, om ytringsfrihet, lyder femte ledd slik:

Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.

Det kreves altså «tungtveiende grunner» for å kunne sette prinsippet om åpenhet til side, og det er rent faktisk uvanlig at retten lukkes helt for både publikum og presse. Document har fulgt flere rettssaker i Oslo tingrett, inkludert sedelighetssaker, hvor både fornærmede og tiltalte har vært mindreårige, og hvor det ikke har vært snakk om å stenge dørene.

Politi og domstoler hemmeligholder alvorlig kriminalitet. Det truer tilliten i samfunnet

Noen ganger har rettens administrator lukket retten for publikum, men latt pressen få overvære rettsforhandlingene, enkelte ganger med formaning om ikke å identifisere mindreårige fornærmede og/eller tiltalte. I sjeldnere tilfeller pålegges pressen referatforbud, men får altså også i de tilfellene være til stede i retten.

Norsk presse identifiserer ikke ofre for vold og voldtekt som ikke selv ønsker å stå frem. Trolig finnes det ikke et eneste eksempel i moderne tid på at pressen i rettsreferat har identifisert et mindreårig offer for vold eller seksuelle overgrep.

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.