EU-parlamentet vedtok tirsdag et direktiv som skal redusere nettoutslippene av klimagasser fra bygninger i EU til null innen 2050. Dette vil bli svært dyrt for norske boligeiere.

Document skrev om det nye direktivet i går, du kan lese saken nederst i denne artikkelen.

Selv om direktivet er vedtatt i EU-parlamentet, er det motstand i flere EU-land, for hvis direktivet blir realisert, vil det føre til massive kostnader for boliger og næringsbygg.

Finansavisen skriver at for norske boligeiere vil disse nye kravene påføre norske boligeiere kostnader på 500.000 opp til 1,5 millioner kroner.

65 prosent av boligene vil bli rammet av de nye klimakravene.

– Vi anslår at regningen kommer på mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner pr. bolig, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Tidligere har det vært foreslått at alle boliger måtte oppgraderes til energimerking E innen 2030, noe som rammer omtrent 30 prosent av boligene. Men nå er kravet hevet til energimerking D. Dette skal ifølge EU-parlamentet gjennomføres innen 2033.

65 prosent av norske boliger må oppgraderes. Samtidig skal alle boliger og næringseiendommer være nullutslippsbygg innen 2050.

– Vi fryktet at dette ville komme. Flere aktører i Norge mente det ikke ville komme, sier DNB-analytiker Simen Mortensen.

Det vil stilles krav om isolasjon, nye vinduer, varmepumper og lignende. Boligprisene kan bli hardt rammet, sier Mortensen.

– Det kommer til å komme krav om utbedring, men om det kommer umiddelbart eller ved omsetning av boligen vet man ikke. Hvis det kommer ved omsetning vil det medføre en reduksjon av salgsverdien.

Dette vil trolig også påvirke verdien på eiendomsaksjer. Det må forventes at også leieprisene vil stige, siden eierne av utleieboliger også må finansiere disse energikravene.

Meyer vil ikke beskrive direktivet som et sjokk.

– Ikke for oss som har fulgt arbeidet i Brüssel. Men norske politikere har ikke vært tett på prosessen i Brüssel og forstår ikke hvor fort prosessen går.

Det er uklart hvordan klimakravene vil bli faset inn i Norge. Meyer mener staten bør bidra i et «spleiselag» – slik de gjorde med elbiler – for energieffektivisering av boligmassen.

Han foreslår momsfritak for de vinduer, dører, isolasjon og kledning. Samtidig ønsker han et skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til klimakravene. Sistnevnte åpner for gode muligheter til juks med skattefradrag.

Dette er den enkleste å frigjøre fornybar energi, hevder Meyer.

Det finnes mange andre metoder hvis man har ønske om å frigjøre «fornybar» energi, men det grønne skiftet står sterkt politisk, både i EU og i Norge.

Boligkostnadene steg voldsomt i fjor. Ifølge en rapport fra huseierne steg kostnadene med 18 prosent i 2022, og rapporten forventet en ytterligere økning på 16 prosent.

Les også:

EU-parlamentet vedtok strengere utslippskrav til bygninger

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!