Med timing som hos en trapesartist i flytsonen og beleilighet i mesterklassen piplet de første lekkasjene om Nord Stream fram i The New York Times, kjent for tilnærmet blind tillit til Joe Biden og hans demokratiske parti – bare to uker etter at den verdenskjente humanisten professor Jeffrey Sachs fra Columbia-universitet i FNs sikkerhetsråd 21. februar hadde karakterisert sabotasjen mot de to rørledningene i Østersjøen som en terrorhandling og en trussel mot freden.
Gjenopplivet som Lazarus
Siden har mange regimetro aviser og tv-stasjoner i Europa mirakuløst gjenopplivet tilliten til anonyme kilder i maktapparatets mørke irrganger, og harmdirrende rettet pekefingeren – ikke mot «sterke statlige spillere», som politiet først fremholdt som hovedmistenkte, men mot det krigførende Ukraina og en heller fattigslig og masseprodusert 15 meter lang seilbåt kalt «Andromeda», og angivelig leid i Øst-Tysklands gamle fiskerihovedstad Rostock, med falske pass og penger av ukjent opprinnelse.
Meget lite informasjon
«Dessverre inneholdt artikkelen i New York Times meget lite informasjon som kunne verifiseres, og ingen konkrete detaljer som kunne etterprøves», klaget de tyske reporterne, som dannet en pengesterk gruppe rundt tv-stasjonen Tagesschau, avisen Die Welt og muligens magasinet Der Spiegel.
En av reporterne fikk den lyse ide å ringe til utleiebyrået Mola Yachting GmbH i lystbåthavnen Hohe Düne utenfor Rostock, og innehaveren bekreftet uten videre at han tidlig i september 2022 hadde leid ut en seilbåt av typen Bavaria 50 til fem unge menn og en kvinne, om hvilke han i januar 2023 hadde avgitt en forklaring til tysk politi.
«Da yachten (!), som meget mulig skulle skrive verdenshistorie, lå i den underbare marinaen til Rostock-Warnemünde, raget masten 23 meter over de fleste andre båter», skrev journalisten beveget – antakelig revet med av de 13 (!) navnene som Der Spiegel satte på sin byline.
Til Rügen
Dersom man forlater den følelsesladde beskrivelsen av et heller prosaisk fenomen, hevder de tyske og danske kildene – trolig via lekkasjer fra politi og påtalemyndighet – at «Andromeda» antakelig den 6. september 2022 oppholdt seg i Rostocks marina, men noe senere satte kursen østover og dagen etter søkte havn i den like pittoreske badebyen Wiek-am-Rügen, elsket og æret av hundretusener av tyske feriegjester.
Ingen vet, unntatt de hemmelige tjenestene
Faktum er at verken Document eller hæren av overbetalte, regimetro journalister vet hva «Andromeda» foretok seg fra onsdag den 7. september 2022 til mandag 19. september samme år. De som høyst sannsynlig vet, men som like sannsynlig er tilfreds med at regimemediene ikke vet, er etterretningstjenestene i Tyskland, Polen, Baltikum, Finland, Sverige, Danmark, Norge og USA, som i disse dagene hadde et stort etterretningsapparat i virksomhet 24 timer i døgnet – i luften og over og under vann.
Det skyldes at NATO den 28. august iverksatte en ny storøvelse under tysk ledelse, kalt Northern Coast 2022, og som antakelig omfattet et 30-talls skip fra USA og fra landene nær Østersjøen. Den tyske fregatten «Schleswig-Holstein» var kommandoskip, og hadde med seg spionskipet «Oste», ubåten «U 32» og minejegeren «Bad Bevensen».
Hvilke norske fartøyer som deltok, er ukjent, men USAs flotilje fra den foregående øvelsen Baltops 22 var til stede med hangarskipet USS «Kearsarge», landingsskipet USS «Dunston Hall» og flere eskortejagere.
Til Christiansø
Øvelsen ble imidlertid avbrutt fredag 14. september 2022. Jageren «Schleswig-Holstein» tok med seg sine eskortefartøyer, inkludert spionskipet «Oste», på et vennskapsbesøk til havnebyen Klaipeda i Litauen for hvile og restitusjon i helgen. Det samme gjorde USS «Kearsage» og eskorten, som gikk til Gdansk og Gdyina i Polen.
Dermed var tiden kommet for cowboyene om bord i «Andromeda» til å handle – hvis de var cowboyer. Distansen til rørledningenes nærmeste havn – den danske Christiansø, eid av det danske Forsvaret – lå cirka 300 nautiske mil i nordøst. Det var akkurat nok til å tømme drivstofftanken på 300 liter, men danskene ville sikkert tilby olje til en rimelig penge. Med støtte av seil ville turen sikkert kunne gjennomføres i løpet av et par døgn, og det var verdt et forsøk. Vi må anta at «Andromeda» en eller annen gang i løpet av fredag 16. september 2022 nådde Christiansøs smale og beskyttede havn, som en av titalls andre fritidsseilere.
Ifølge Christiansøs danske administrator, Søren Thiim Andersen, ble ikk eanløpet registrert av havnemyndighetene
«Vi har et stort antall båter som kommer her i løpet av sommermånedene, og det er ikke mulig for meg å skille den ene fra den andre.»
Ifølge Andersen ankom en gruppe etterforskere fra dansk politi allerede 18. januar 2023 og stilte spørsmål ved anløpene i september. De tilbrakte tre timer på øyen, forhørte lokale byråkrater og sørget for å rykke inn en etterlysning på Facebooks nettside for beboerne. De var på utkikk etter en seilbåt som hadde tilbrakt dagene 16. til 19. september 2022 i havnen, med en besetning som var fra Øst-Europa, enten fra Polen eller Øst-Tyskland.
«Ut over det vet jeg ingenting», sa Thiim Andersen til Document.
Et mulighetsvindu
Hvis de tyske journalistenes hypotese er riktig, skapte marinefartøyenes fravær et mulighetsvindu, som sabotørene forsøkte å utnytte – noe som selvsagt må bety at de hadde mottatt rapporter om flåtens posisjon på forhånd.
Hvis «Andromeda» forlot Christiansø tidlig på morgenen mandag 19. september, må de ha nådd gassrørene 1 og 2 ganske tidlig, kanskje i grålysningen mellom kl. 06 og kl. 09. Problemet her er ikke transporten, men forberedelsene. Ladningene – antakelig «pølser» av C4 sprengstoff på hundre kilo eller mer – må ha vært klargjorte, og «Andromeda», som var utstyrt med primitive undersjøiske navigasjonsmidler (ekkolodd, asdic osv.) må på forhånd ha visst nøyaktig i hvilken posisjon rørene var og hvor sprengladningen best kunne plasseres. Det vil si: De må ha opptrådt på vegne av noen andre med bedre utrustning.
Problemene må ha meldt seg straks nedstigningen til det første gassrøret 75 meter under overflaten begynte. For å få med seg ladningen, må de to dykkerne antakelig ha hatt en ballong, som gradvis ble tømt for luft, slik at ladningen nådde bunnen samtidig med dem.
Kamp mot klokken
Resten var en kamp mot klokken. Selv om alt var klargjort på forhånd, ville det i brakkvannet og mudderet ta tid å få ladningen på plass og klampene festet – for ikke å snakke om den eventuelle tidsinnstillingen. Mange dykkere som Document har vært i kontakt med mener at en times bunntid på 80 meter knapt ville være tilstrekkelig. Det ville igjen skape trøbbel for dekompresjonen som ville måtte skje, hengende i et tau fra det drivende seilskipet. Antakelig ville det tatt tre til seks timer før dykkerne trygt hadde vært tilbake på dekk, avhengig av mengden ekstra pustegass som var tilgjengelig og kuldefaktoren. Dykking på 80 meters dyp selv med trimix gass (nitrogen, oksygen og helium) er ekstremt krevende og farlig for kroppen, og tid er den knappeste ressursen. Selv etter at dykkerne ble tatt om bord og pakket inn i ulltepper i kabinen på «Andromeda» ville de ikke være klar for neste dykk før alt nitrogen var ute av blodet, det vil si 18 til 24 timer senere.
Stadig flere problemer
Hvis man tar de tyske journalistene på alvor, ville altså «Andromeda» seint på kvelden mandag 19. september ha seilt mot det parallelle røret øst for Bornholm og gått i ventestilling mens dykkerne hvilte ut og kvittet seg med nitrogen.
Neste dykk med neste sprengladning ville i så fall ha funnet sted en eller annen gang i løpet av tirsdag 20. september. Et opplagt problem ville da være at USS «Kearsage» og hennes flotilje med sveipende helikoptre ville være på vei mot kysten av Sverige, og tørne vestover gjennom «kanalen» mellom fastlandet og Bornholm neste dag.
Hvis vi likevel forutsetter at «Andromeda» mirakuløst lyktes med unngå å bli oppdaget av militære installasjoner til sjøs, i luften og til lands, ville fartøyet etter to gjennomførte dykk, natt til 20. september, ha seilt sørvestover mot sprengpunkt 3, noe som med sju knops fart ville ha tatt 5 til 7 timer.
Med de to dykkerne uthvilt ville sprengstoffet teoretisk kunne ha blitt utlagt før klokken 18 om ettermiddagen onsdag 21. september, omtrent samtidig med at «Kearsage»-flotiljen passerte over gassrørene øst for Bornholm.
Århundrets flaks
Cowboyene om bord i «Andromeda» hadde så langt hatt århundrets flaks – hvis de virkelig fantes, men torsdag 22. september oppsto et nytt akutt problem.
Alarmen gikk i den store svenske marinebasen Karlskrona, som var bare et par timers seilas unna. Klokken 11.19 ble en flotilje på to til fire fartøyer sendt ut med kurs mot gassrørene. Noe hadde skjedd som hadde fått svenskene til å reagere.
De kan ha blitt varslet av fly, passerende satellitter eller radarene på Bornholm – eventuelt telefonisk av den norske statsministeren Jonas Gahr Støre, som befant seg i Washington D.C. og kunne ha fått et tips om at noe var i ferd med å skje.
Flotiljen nådde eksplosjonsstedet kl. 13.03 (tall nr. 2 og 3) da AIS-en plutselig ble slått av igjen. Hva som skjedde fra torsdag til fredag formiddag, er totalt ukjent. Først da marinefartøyenes AIS ble slått på igjen kl. 11.03 fredag, ble det mulig å følge flotiljen inn til Simrishamn og tilbake til det problematiske stedet igjen (rød strek 4, 5 og 6). Ved ankomst klokken 18.10 ble AIS-en igjen slått av.
Hvis vi antar at de tyske journalistene har rett, må «Andromeda» på dette tidspunktet med 7–8 knops fart ha vært på vei mot eksplosjonssted nr. 4 (ikke avmerket) – etter at sprengpunkt nr. 3 med suksess var blitt ladet seint den 21. september (7). Som en ren gjetning kan man tenke seg at den svenske flotiljesjefen hadde bestemt seg for å følge gassrørene sørover – og muligens da fikk seilbåten inn på radaren og vice versa.
Det kan igjen forklare at rør nr. 4 ikke ble sprengt. Sjefen om bord på seilbåten må ha bestemt seg for å avslutte mens leken var god, og ha stukket av – enten til Tyskland eller en avsidesliggende bukt på svenskekysten.
Var oppdraget et annet?
Som alle skjønner, innebar en dykkeroperasjon med et fullstendig uegnet fartøy som «Andromeda» en helt uakseptabel risiko for en operasjon som skulle gjennomføres med det ytterste hemmelighold – særlig fordi store marineøvelser med innsats av intense etterretningsmidler over og under vann pågikk hele tiden.
Seilasen lar seg lettere forklare om sprengstoffet allerede var lagt ut av amerikanerne med norsk hjelp og det kun gjensto å sette inn utløsningsmekanismer med tidsinnstilling – noe som ville ha redusert bunntiden til en halvtime, og dekompresjonstiden tilsvarende.
Etter det som er sagt, var forberedelsene til å sprenge klare allerede etter Baltops 22, som tok slutt 17. juni, men måtte utsettes, antakelig fordi Joe Biden i Det hvite hus fikk et angrep av dårlige nerver. Det gjorde at USS «Kearsage» måtte holde seg i Østersjøen med eskorten helt til slutten av september, og CIA muligens improvisere – enten en dekkoperasjon med «Andromeda» eller bruk av seilbåten til utplassering av nye detonatorer. Den som tror siste ord er sagt av The New York Times og Der Spiegel, må nok tro om igjen. Woke er woke, til og med på 80 meters dyp i Østersjøen.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!