I følge britiske «Hope Not Hate» gjør det å stå opp for kvinners rettigheter deg til en farlig ekstremist. Det samme gjelder foreldre som misliker seksualisering av barna sine.

Hope not Hate er en britisk organisasjon som arbeider mot rasisme, fascisme og hatideologier. Det høres jo fint ut, men de har flere ganger blitt utsatt for sterk kritikk.

Vanligvis hvis man hører om høyreekstremisme, så tenker normale folk på Hitler, nazister, nynazister. Få tenker vel på feminister som kjemper på kvinners rettigheter, eller foreldre som protesterer mot seksualiseringen av barna på skolen eller i bibliotekene.

Men for Hope Not Hate (HNH) er det annerledes, skriver Joanna Williams i Spiked.  For utrolig nok beskrives begge disse gruppene som høyreekstreme i en ny rapport fra kampanjegruppen HNH.

State of Hate 2023: Rhetoric, Racism and Resentment is promoted as ‘the most comprehensive and analytical guide to the state of far-right extremism in Britain today’.

Omfattende (comprehensive) er ett ord for det, skriver Williams. For HNH ramser opp alle de ikke liker, som GB News-verter til feministen Kellie-Jay Keen, som er kritisk til den nye kjønnsideologien.

Foreldre som protesterer mot Drag Queen Story Hour for barn på biblioteker bedriver med ytre høyre agitasjon, mener HNH. For de forteller jo bare eventyr, og å stille spørsmål om hvorfor voksne menn kledd ut i kvinneklær har så lyst til å oppholde seg med små barn faller dem ikke inn.

Høyreekstreme liker jo tradisjonelle familiestrukturer og mener det bare finnes to kjønn. Slik kan vi ikke ha det i en woke verden. HNH skriver:

«The far right sees trans rights as a fundamental challenge to their belief in traditional gender roles and family structures».

Det er jo innlysende at transhysteriet er en trussel mot den klassiske familien, siden barn endrer navn og kjønnsidentitet uten at foreldrene blir informert, og enkelte steder risikerer man å miste foreldreretten hvis man protesterer.

Transmafiaen fører krig mot familiene

Kellie-Jay Keen har til og med fått massiv kritikk for å sitere ordboka, da hun hang opp en plakat med teksten «woman: adult human female». HNH fokuserer på at Keen er en kjent anti-trans aktivist og at hun får støtte fra folk på den ytterste høyresiden.

Guilt by association, altså. Jeg kan tenke meg utallige diktatorer som også anser at to kjønn er nok, uten at dette gjør meg til en diktatorspire. Her i Vesten ledes vi av folk som ikke klarer å definere hva en kvinne er. Noen ganger lurer man nesten på hva som er verst.

Mange hyller feminismens fremskritt når de fikk stemmerett, rett til arbeid, lik lønn for likt arbeid og slike ting. Men transideologien har andre mål.

The old campaigns for the economic, social and political equality of the sexes are still rightly celebrated today. And yet those who want to defend sex-based rights, rights that feminists fought so hard for, are today dismissed as transphobic bigots.

Dette er ikke risikofritt for slike som Kellie-Jay Keen. Hun har fått besøk av politiet, og blitt trakassert av demonstranter for å beskytte kvinners rettigheter. Å tro på den biologien alle trodde på for kort tiden blir ansett som thoughtcrime.

Keen har også fått kritikk av andre feminister, selv feminister som er kritisk til LGBTQ-ideologien. I 2018 ble hun anklaget for å være rasist fordi hun ikke likte at muslimske barn gikk rundt med hijab.

One feminist journalist even derided Keen as a ‘Poundshop Marine Le Pen’ and described a rally she organised as being ‘co-opted by nationalists, racists and woman haters’.

Snart blir man vel kalt rasist hvis man misliker at det iranske regimet dreper unge jenter som ikke bærer hijab korrekt, og fengsler de som protesterer.

De egentlige ekstremistene er disse transaktivistene. Det er de som begrenser kvinners rettigheter og trakasserer alle som ikke er 100 prosent enige med dem. De angriper kvinner som ikke jubler over å dusje med fullt utstyrte menn i kvinnegarderoben, eller som misliker at unge kvinner blir utkonkurrert i idrett av gutter som later som de er jenter.

De trakasserer lesbiske kvinner som faktisk ikke er interessert i å bli penetrert av en mann som identifiserer seg som kvinne.

Transaktivismen er et voldsomt angrep på rettigheter kvinner har tatt som en selvfølge i flere tiår.

Women who demand sex-based rights should apparently just shut up and defer to men.

What becomes more apparent by the day is just how backward woke activism really is. Women must not be deterred from defending their rights by this sexist, politicised fear-mongering.

En eller annen gang må flere norske politikere enn Jenny Klinge se hvor sinnssykt dette egentlig er.

Les også:

Nærmer vi oss slutten på transgalskapen? Britene forbyr voldelige menn i kvinnefengsler

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!