Biogass fra kumøkk, matavfall og laksemøkk kan gi mellom 6 og 22 TWh kraft i året, viser en rapport fra Norsus, Norsk institutt for bærekraftsforskning. Energikommisjonen la ingen vekt på dette i sin innstilling, men nå vil bransjen ha fortgang i planene de mener overflødiggjør alle nye vindturbin-prosjekter på land.

– Hva jeg mener om at biogass ikke engang ble nevnt da Energikommisjonen la fram sin rapport, egner seg ikke på trykk. Det er i beste fall korttenkt. Politikerne ønsker seg mer av alt, raskere, men de unnlater å snakke om en av de åpenbare løsningene.

– De foreslår å bygge ut 40 TWh vindkraft, men de siste ukene har vist oss hvor konfliktfylt dette kan bli. Det kommer til å bli konflikt rundt hver eneste vindmølle-utbygging. Jeg forstår ikke hvorfor politikerne ikke i større grad vil satse på biogass, som er langt mindre konfliktfylt, sier Tore Woll, som er daglig leder i Energigass Norge.

– Rapporten konkluderer med et potensial som ligger mellom 6 og 22 TWh. Da er det slett ikke urealistisk å sette seg mål om at biogass skal produsere 10 TWh i året. At dagens produksjon bare er på 0,7 TWh, er altfor dårlig. 10 TWh tilsvarer fire Fosen-utbygginger eller 10–15 Alta-utbygginger. Det er veldig dumt å ikke utnytte dette potensialet. Både markedet og teknologien er der, sier Jens Måge i Avfall Norge til Nationen.

Rapporten fra Norsus ble publisert sist torsdag, på oppdrag av Energigass Norge, Avfall Norge, Norges Bondelag, Biogass Oslofjord og Norsk Vann. Samtidig som landbruksnæringen over hele verden møter krav om å redusere utslipp av metan og CO2 fra både små og store fe, neglisjeres potensialet for å produsere kraft fra husdyrgjødsel.

I landbrukets klimaplan er målet at 25 prosent av den norske husdyrgjødsla skal bli biogass. Foreløpig går bare én til to prosent av husdyrgjødsla gjennom et biogassanlegg.

– Vi ligger svært langt bak våre naboland. Sverige ga 2,3 milliarder i støtte til 82 biogassanlegg i fjor. Danmark har vedtatt å bruke 13,6 milliarder de neste 20 åra. Da blir det puslete at Enova ga 200 millioner til fem biogassanlegg her i landet i fjor. Vi henger virkelig etter, sier Egil C. Hoen, nestleder i Norges Bondelag til Nationen.

Fra hav til land

Laksenæringen er en annen næring som møter kritikk for sine utslipp. Nylig ble det fremlagt en studie fra Price Waterhouse Coopers (PWC) som viser at gjenvinning av slammet fra merdene kan brukes til å lage biogass, og endatil gjødsel for landbruket.

Gjennom ny teknologi for oppsamling og behandling av slam fra oppdrettsanlegg kan det produseres så mye som 300 millioner kubikkmeter biogass (metan) hvert år. Det tilsvarer 3TWh energi, som tilsvarer strøm til 600.000 husstander i et år. Utvidelsen av norsk oppdrettsnæring som PwC prognostiserer, har potensial for å tilføre mer enn tre ganger så mye biogass innen 2050.

Samtidig kan næringsfosforet, som det er mye av i fiskeavføring, utvinnes og benyttes i mineralgjødsel og fôr, i stedet for at man benytter fossilt fosfor. PwCs rapport viser at så mye som 16.000 tonn fosfor fra avlingene går tapt i havet hvert år, og at 11.000 tonn kan utvinnes fra slammet som vil samles opp med den nye metoden. Det er betydelig mer enn tidligere kjente tall.

– Hvis vi mener alvor med å bygge et bærekraftig samfunn, må vi ta i bruk de råvarene vi allerede har, om og om igjen. Dette er spesielt viktig for råvarer som det blir stadig vanskeligere å få tak i, blant annet fosfor, som behøves i både landbruk og husdyrhold, sier Pär Larshans, bærekraftsjef i Ragn-Sells.

Biogass kan erstatte fire Fosen-vindparker (Nationen – betalingsmur)

Ny rapport: Norsk fiskebæsj kan bli til strøm for 600000 husstander (Ragnar Sells AS / NTB)

Ny rapport om mulighetsrommet for biogass i Norge (Norsus)

Les også:

Bøndene demonstrerer fortsatt i Nederland

Regjeringen er vindbaronenes lobbyist, og miljø­aktivistene deres nyttige idioter

Kjøp bøker fra Document!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!