Ministeriet for Offentlige Meninger (MOM) sendte nylig ut årets tredje direktiv for hva media skal skrive om, hva offentlig debatt skal handle om og hva folk skal mene.

Direktiv #3-23 avløser meningsdirektiv #2-23 «Sophie Elise er superviktig», og baserer seg på en bestillingsrapport fra eliten med krav om å starte en ny «MeeToo»-sak, siden den forrige var så vellykket: «Kvartparten av norske kvinner blir voldtatt».

Direktiv #3-23 skal skape inntrykk av at alle norske menn er seksuelle rovdyr, og at alle kvinner i Norge lever i en konstant fare for seksuelle overgrep, fra vugge til grav, slik de gjør i land preget av macho-kulturen til «fredens religion». Dette for å underbygge løgnen om at «alle kulturer er like, og alle mennesker vil det samme», som danner grunnlaget for «Prosjekt Flerkultur».

Primærmålet er som alltid å ta oppmerksomhet bort fra viktigste saker forårsaket av dårlig politikk fra eliten. Eksempler er finanskrisen, migrasjonskrisen, terrorkrisen, vindkraftkrisen, konkurskrisen, rentekrisen, kronekisen, strømkrisen, drivstoffkrisen, matkrisen, offentlig sløsing-krisen, EU-krisen, islamkrisen etc.

Sekundærmålet for dette meningsdirektivet er å ta oppmerksomhet bort fra Fosen-saken, som truer regjeringens prestisjeprosjekter: vindkraft, grønt skifte, grønt industriløft og klimamål som aldri vil nås.

Tredje mål er dempe kritikken overfor innsparinger på sykehus, psykiatri og fødeavdelinger, mens staten bruker 40 milliarder på nytt regjeringbygg, 40 milliarder på Ukraina og 40 milliarder på bistand.

Faktaboks:

• For styresmaktene er det viktig at myndighetene eier kontroll over hva folk blir fortalt, ellers kan ekte demokrati bryte ut.

• Ministeriet for Offentlige Meninger er et hemmelig departement som har til oppgave å styre det offentlige ordskiftet og debatten i media

• Meningsdirektiv fra MOM er nyheter uten den minste verdi, som alle mainstream-medier innfører og fokuserer på i flokk over natten, så publikum snakker om det myndighetene vil at de skal snakke om.

• Direktivene sendes ut etter behov, og inneholder tullesaker om kjendiser, sex, veganisme, barkebiller, transer, klimakrise, munnbind, sosialporno, ekstremvær, strukturell rasisme etc.

• Felles for mediesakene i direktivene er at de ikke truer maktstrukturen i Norge, og ikke avslører udemokratisk politikk som føres på vegne av EU, FN, WHO, WEF og private profitører.

• Motstand eller kritikk mot MOMs Meningsdirektiv kalles «antistatlige holdninger» av PST. Medier som nekter å følge direktivene eller stiller seg kritiske, kalles «kontroversielle» eller «høyreekstreme».

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!