Foto: Med tillatelse fra Sons of Norway Gulfstream Lodge. Logo til losjen i Jensen Beach, Florida.

Sons of Norway (Sønner av Norge) er en interesseorganisasjon for norsk-amerikanere. Den ble grunnlagt av 18 nordmenn den 16. januar 1895 i Minneapolis, Minnesota, for å hjelpe norske innvandrere.

Formålet til grunnleggerne var å beskytte medlemmene av Sons of Norway og deres familier mot økonomiske vanskeligheter i tider med sykdom eller død i familien, noe organisasjonen fortsatt gjør.

Over tid ble oppdraget til Sons of Norway utvidet til å omfatte bevaring av norsk arv og kultur blant norsk-amerikanere i USA. De fremmer norske tradisjoner og broderlig fellesskap som tilbys i lokale losjer eller i distriktslosjer.

Disse inkluderer språkleirer og -klasser, stipend, håndverk, matlaging og kurs i kulturarv, idrettsprogrammer, reisemuligheter, Viking Magazine og veldedighetsprogram sponset av Sons of Norway, og mye mer.

I 2022 hadde de rundt 60.000 medlemmer, med 330 losjer i Nord-Amerika og én i Norge. Jeg er medlem av Sons of Norway Gulfstream Lodge, i Jensen Beach, Florida.

Som jeg ser det, kan en hjelpeorganisasjon for norske innvandrere som ble startet for 127 siden, være vår inngangsport til å spre Documents budskap i USA. Samtidig kunne vi i Document og leserne hjelpe Sons of Norway med å fortsette å fremme norsk arv og kultur.

For hvis ikke de som har makten i Norge er interessert i å bevare det vi holder kjært, må vi kanskje til USA og ty til hjelp fra norsk-amerikanere for å kjempe kampen for Norges fremtid.

Offisielle tall sier at det er 4,5 millioner norsk-amerikanere i USA – det kan være flere. I tillegg er det millioner av amerikanere som er interessert i skandinavisk kultur og ikke ønsker å se oss forsvinne. Det er flere medlemmer i vår losje som ikke har norske aner, en av dem skryter av at hun er 3 prosent norsk.

Målet er å nå ut til alle disse menneskene. De skal få vite sannheten om Norge og hvordan vi nordmenn opplever at alt vi holder kjært, blir tatt fra oss. Samtidig blir vi behandlet som annenrangs borgere i vårt eget land.

En grasrotbevegelse har begynt i USA for å kjempe mot woke Norway

Som mange grasrotbevegelser begynner det i det små. Først med at vi må spre Document og Document News’ budskap i USA. Etter hvert kom tanken på at norsk-amerikanere må bli informert om hva som virkelig foregår i landet deres forfedre kom fra – om forandringene som mange ikke engang aner har funnet sted.

Etter kanselleringen av Leiv Eiriksson-maleriet og fordømmelsen av nordmenns innvandring til USA ble ideen født om å starte en bevegelse for å kjempe mot woke Norway. Egentlig kjemper vi for vårt lands overlevelse.

Vi har allerede begynt grasrotbevegelsen med Sons of Norway, og skal vi dømme etter reaksjonene fra dem vi har involvert, er dette en enorm mulighet til å sette søkelyset på det gale som foregår i Norge.

Men Sons of Norway er bare én av mange nordiske foreninger og institusjoner i USA, og vi fikk nok en positiv reaksjon i helgen etter å ha kontaktet The Norwegian American – Nord-Amerikas eldste og eneste norske avis.

Jeg sendte en e-post som forklarte litt om situasjonen i Norge, hovedsakelig om hva vi er i ferd med å miste. Bråket rundt Leiv Eiriksson-maleriet ble brukt som eksempel, spesielt det aktivistene har uttalt om norsk-amerikanere. Midgard Vikingsenters rosemaling av IS og sammenligningen med USA ble også nevnt.

Avisen er basert i Seattle, Washington, og tanken var: Hva om de er woke, som resten av byen?

Innen fem minutter fikk jeg svar fra sjefredaktør Lori Ann Reinhall. Vi snakket på telefonen senere. Hun er på vår side og sier det er forferdelig hva som skjer med Norge og resten av Skandinavia.

Reinhall vil bruke informasjonen jeg sendte om Leiv Eiriksson-maleriet i neste månedlige papirutgave. Det vil gå ut som Letter to the Editor – at Nasjonalmuseet og de involverte ikke er satt i et godt lys, er årets underdrivelse.

Personlig mener sjefredaktøren at Stina Högkvist burde vært oppsagt fra sin stilling ved Nasjonalmuseet.

Jeg spurte Reinhall om hun kunne skrive en kommentar om sine tanker om fremstillingen av norsk-amerikanere, og hun sa ja til det. Jeg håper hun følger opp. I tillegg sa hun at hun ventet flere reaksjoner etter leserbrevet og at de har noen svært velutdannede og sofistikerte lesere også. Mer informasjon om The Norwegian American kommer senere.

Barn av kolonial heroisme og hvit makt

Medlemmer i Sons of Norway, Gulfstream Lodge, Jensen Beach, Florida. Foto: Tillatelse fra Ingrid Hammen.

Ifølge kunstnereliten og resten av Woke-Norge er disse norsk-amerikanerne barn av kolonial heroisme og hvit makt. Jeg oppfordrer dem til å ta turen over Atlanteren og fortelle dét til disse flotte menneskene.

Mange av dem vet nå hva aktivistene mener om deres forfedre, og de fleste er opprørte. Personlig var det akkurat dette som fikk begeret til å flyte over. Vi gir oss ikke før alle norsk-amerikanere blir informert – og vi vil aldri gi opp kampen mot dem som vil ta fra oss alt vi har og undertrykke vårt land. Vi skal ikke la dem vinne.

Våre Sons of Norway-venner i Viking Regatta i Florida. Foto: Tillatelse fra Ingrid Hammen.

Mariann Enge analyserte maleriet i Kunstkritikk, og for henne er det et åpenbart uttrykk for kolonialistisk ideologi. Hun mener det var feil av Högkvist at hun trakk uttalelsen tilbake, for det hun sa, hadde hun rett i:

– Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sa Högkvist, og mange har påpekt at hun på grunnlag av dagens debattklima burde ha forutsett reaksjonene som kom.

– Om måten Högkvist formulerte seg på var uforsiktig, så mener jeg for min del at det er et større problem at hun trakk uttalelsen tilbake, fremfor å utdype den. For ikke bare virker det åpenbart at hun egentlig mente det hun sa, hun hadde også helt rett.

– Enhver som har fått med seg at den eurosentriske forestillingen om å «oppdage» et allerede befolket kontinent er en grunnleggende kolonialistisk idé, forstår at tittelen i seg selv er nok til å slå fast at bildet har en ideologisk slagside. Men også konteksten maleriet ble til i, kan vanskelig kalles noe annet enn kolonialistisk.

Enge nevner også professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sjåstad, og hans beskrivelse av bildet, som er blant annet:

– Man må huske at verket var del av Chicago-utstillingens ideologi, der europeerne ble stilt ut i The White City, mens ikke-hvites kulturer ble fremvist i en egen avdeling med landsbyer der urfolk ble stilt ut som dyr. Dette inkluderte flere amerikanske urfolkstammer og samer. Krohgs bilde oppsto dermed ikke i en nøytral kontekst, men i en kolonial og rasistisk kontekst.

… Siden har bildet ifølge Sjåstad for det meste vært å se i Sjøfartsmuseet, bortsett fra i periodene 2002–2005 og 2011–2019, da det hang i trappeoppgangen til Nasjonalgalleriet – og under naziregimet på 1940-tallet, da det ble vist sammen med en byste av Vidkun Quisling.

– Bildet uttrykker kolonial heroisme og hvit makt på sitt mest opplagte: Det var en del av norsk-amerikanernes ideologi-apparat, og senere nazistenes. I dag har maleriet samme funksjon for høyreradikale», skriver Sjåstad.

The Norwegian American har allerede tatt tak i dette og vil skrive om det i neste papirutgave. Sjefredaktøren var spesielt interessert en uttalelse fra kunstneren Hanan Benammar.

Det er bare begynnelsen, for vi har nådd ut til bare to organisasjoner av flere hundre, og begge har reagert med vantro. Det lover godt.

Det er ikke så sikkert at kunstnereliten og Woke-Norge vil være så bråkjekke om å uttale seg om hvit makt og kolonialisme etter at de får høre fra norsk-amerikanere som er stolte av sin fortid og elsker Norge og nordmenn.

To be continued …

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp bøker fra Document Forlag!