Paul Grøtvedt. Foto: Erling Marthinsen / Document.
«Hvor er det blitt av kunstens sanselige skjønnhet?» er Paul Grøtvedts ellevte bok og kommer i dag ut på Document Forlag. Bokens undertittel, «Et essay om de ideene og tenkemåtene som har oppløst grunnlaget for å skape og vurdere kunst», indikerer at Grøtvedts tema er en gjennomgang av den utviklingen og de valgene som er tatt, og har ført til at samtidskunsten operer med en i hovedsak objektsløs og teoritung kunstforståelse.
Blikkenslager og kunsthistoriker
Paul Grøtvedt er kjent for et stort publikum gjennom mange års arbeid i kunstfeltet. Han har i en årrekke arbeidet som kunstkritiker. Han startet i Morgenbladet, fortsatte i Aftenposten og Dagbladet inntil han ble oppsagt; de siste årene skriver han fast for Document.
Denne siste boken er lagt opp som en veksling mellom hans egen biografi og tilstanden i kunstlivet og kunstutdanningen; det er både nyttig og interessant veksling, og til tider veldig morsomt.
Omslag: Andersen design / Document.
Grøtvedt har orden på den håndverksmessige kunnskapen, som han mener langt på vei har forsvunnet fra i billedkunstfaget. Det er ikke mange som kan varte opp med en så sammensatt og relevant bakgrunn, og i tillegg kan påberope seg å ha hatt god bruk for den. Grøtvedt har fullført læretid som blikkenslager, han er utdannet kunstner fra tidligere Statens kunst- og håndverksskole og Statens kunstakademi, og han har en magistergrad i kunsthistorie med idéhistorie og filosofi fagkretsen. Han har jobbet som og med alt: blikkenslager, billedkunstner og kunsthistoriker og -kritiker. Derfor er han en solid kandidat til å uttale seg om hva som har skjedd med kunstbegrepets innhold, spesielt etter andre verdenskrig.
Fra laugsmedlem til allseer og tilbake igjen
Samtidig er boken en gjennomgang av kunstnerens frigjøring i en historisk sammenheng – fra laugsmedlem og håndverker på 1500-tallet til gudbenådet utvalgt allseer på 1900-tallet, tilbake til en slags fornyet status som leilending etter at kuratorene inntok kunstscenen med sine teoretiske spesialkunnskaper om hva som er kunst.
Grøtvedts tematikk er viktig fordi han knytter an til en generell abstrahering av samfunnet, en tilværelse der det viktigste er stabil strømforsyning og gode søkemotorer. For stadig mer kunnskap, innhold og mening flytter ut av oss og over i digitale sfærer, grensesnitt og flater, som server oss døgnet rundt, hele uken året igjennom. I takt med at vi tappes for selvbåren kunnskap, står et tiltagende ekspertvelde klart til å veilede, styre og bestemme, det gjelder også for samtidskunsten, som i mange tiår også har pyntet seg med akademiske titler og begreper hentet fra akademia.
Sansningens egenverdi
Men er det godt nok? Er det nok? Grøtvedts gjennomgang av sansningen generelt og blikket spesielt tilsier at det er det ikke. Som alle levende vesener har mennesket en kropp, et blikk, et sjelsliv og en fornuft som trenger egenpleie i form av sanselige møter med virkeligheten og oss selv. På det punktet peker sansningen mot en særegen fullbyrdelse, nemlig skjønnheten, som ifølge forfatteren ikke bare er kunstens mål og mening. I sin reneste form blir skjønnheten i billedkunsten et både visuelt og symbolsk uttrykk for selve livsprosjektet.
Men størst av alt er kapitalen
Grøtvedt viser også at én kraft er allestedsnærværende og allmektig, der selv kunstlivets yppersteprester bøyer nakken: Storkapitalen råder nå som alltid, her som der. Museer, gallerier, kuratorer og kunstnere løpet etter og gir labb i håp om økt profitt. Den grådigheten har hverken Paul Grøtvedt eller andre en kur for, den må hver av oss tukte selv.
Et kampskrift
Med denne boken leverer Paul Grøtvedt et modig og ærlig kampskrift for den fysiske, skjønne og sanselige kunsten. Som vanlig gjør han det med intelligent språklig snert, humor og innsikt.
Her er mye å hente for dem som kjenner ham fra før; og for dem som ikke gjør det, men har lyst til å la seg utfordre og lære mer om vår nære kunsthistorie og kunstens fremtid, og dens relevans for samtiden.
GOD BOK!
Se DocTV-sendingen der Hanne Herrman intervjuer Paul Grøtvedt angående boken:
