FN med mål om sanntidssporing av klimagasser

FN kunngjorde mandag at de har tatt et skritt i retning av å tette et viktig hull i kampen mot klimaendringer.

De har nemlig planer om en standardisert sanntidssporing av globale klimagasser.

FNs meteorologiorganisasjon (WMO) har utarbeidet en ny global infrastruktur for overvåking av klimagasser som skal gi bedre metoder for å måle forurensning som bidrar til oppvarming av kloden, skriver nyhetsbyrået AFP.

WMOs nye plattform vil integrere rombaserte og bakkebaserte observasjonssystemer og forsøke å avklare usikkerheten om hvor klimagassutslippene ender opp.

Det skal resultere i langt raskere og skarpere data enn noen gang før om hvordan planetens atmosfære endrer seg.

– Målet er at systemet skal være fullt operativt om fem år, sier Lars Peter Riishøjgaard, visedirektør for WMOs infrastrukturavdeling.

– Systemet vil være i stand til å vise deg på et kart. Dette er hvor klimagassen) kom inn, dette er hvor den kom ut. Så du kan se, rutenettcelle for rutenettcelle på global skala, hvor det faktisk skjedde. Vi kan gjøre dette nesten i sanntid», sa han på en pressekonferanse.

Usikkerhet om naturlige prosesser
I 2015 støttet nesten 200 nasjoner Parisavtalen om klimaendringer, som begrenser den globale oppvarmingen til «godt under» 2 grader C over nivåene målt mellom 1850 og 1900 – og 1,5 grader C om mulig.

WMO sa også at det er behov for et sterkere vitenskapelig grunnlag rundt tiltak mot klimaendringer.

– Det er fortsatt usikkerhet, særlig når det gjelder havets rolle i karbonsyklusen, biosfæren på land og permafrostområdene, sa WMO-sjef Petteri Taalas.

– Dette vil gi viktig informasjon og støtte til gjennomføringen av Parisavtalen, la han til.

Vitenskapsfolk til Meloni: «Klimakrisen» savner vitenskapelig grunnlag

Riishøjgaard nevnte to problemer knyttet til Parisavtalen.

– For det første «pumper naturlige prosesser inn og ut mye mer klimagasser enn vi mennesker gjør, og vi vet ikke nok om hvordan dette fungerer.

– For det andre er overvåkingen av hvor mye utslipp som reabsorberes gjennom menneskelig aktivitet som skogplanting «på veldig usikker grunn».

Han sa videre at det meste av dataene samles ved å summere opp kjente utslipp, men dataene for dette er ujevne i utviklingsland, mens naturlige utslipp ikke blir gjort rede for på riktig måte.

System med rutenettceller
Dr. Riishøjgaard sa at det nye systemet måtte se på atmosfæriske klimagasser generelt, og deretter prøve å finne ut hvor de kom fra og endte opp.

Dette kan innledningsvis gjøres på en 100 kvadratkilometer stor rutenettcelle, ved hjelp av samme modell og teknologi som for værvarsling.

Det kan gjøres på et rutenett på 1 kvadratkilometer, men det vil for øyeblikket være uoverkommelig dyrt, sa han.

Det kan imidlertid være mulig i løpet av et tiår.

De tre viktigste drivhusgassene er karbondioksid, metan og lystgass. Av disse står karbondioksid for rundt 66 prosent av den oppvarmende effekten på klimaet.

Professor Taalas sa «Klimagasskonsentrasjonene i atmosfæren er rekordhøye».

WMO arrangerte et symposium i slutten av januar som samlet eksperter fra et bredt spekter av felt for å begynne å legge puslespillet med å bygge et nytt overvåkingssystem.

Organisasjonens eksekutivråd – som består av mer enn 30 land, inkludert USA, Kina, Russland og India – godkjente prosjektet på sitt møte i forrige uke.

Ytterligere godkjenning vil være nødvendig fra kongressen med 193 medlemsland – WMOs øverste beslutningsorgan – i mai.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!