Ukraina trenger trolig 750.000 artillerigranater de neste par månedene. Spørsmålet er om det er mulig å lage så mange på så kort tid. Den norske våpenprodusenten Nammo ber om at man utvikler nye produksjonslinjer.

Mer enn 60 prosent av tapene i krigen skyldes artilleriilden. Det hevdet det ukrainske forsvaret på en pressekonferanse i begynnelsen av februar.

Dette skyldes blant annet at russernes stridsvogner har lykkes så dårlig, skriver Aftenposten. Nå satser russerne på artilleri og infanteri. Ukrainske styrker svarer, og bruker omlag 6000 granater hver dag, altså  180.000 granater i måneden.

På en uke bruker ukrainske styrker like mye som USA og Europa klarer å produsere på en hel måned, ifølge Kusti Salm, departementsråd i det estiske forsvarsdepartementet.

Disse granatene produseres i vestlige land. Våpen produsenter jobber på spreng, inkludert norsk Nammo.

– Vi investerer det remmer og tøy kan holde, sier pressekontakt Thorstein Korsvold.

– Nå holder det ikke lenger å jobbe smartere, fjerne flaskehalser eller sette på ekstra skift.

– Det må settes opp nye produksjonslinjer, det må kjøpes inn maskiner, vi må ansette flere folk, og innsatsvarer må kjøpes inn.

CNN hevdet i januar at også russerne hadde redusert artilleriilden hele 75 prosent.

Det snakkes om en ukrainsk våroffensiv, og i så fall vil ukrainerne trenge 750.000 nye granater, hevder Ian Bremmer, som leder tankesmien Eurasia Group. Men selv dette vil ikke være en garanti for en ukrainsk suksess.

Vestlige land reduserte sin våpenproduksjon i 1991, påpeker Korsvold. Produksjonskapasiteten er ikke tilstrekkelig. Forsvarsindustrien ble dimensjonert for fred.

Hvordan påvirker dette Forsvaret her hjemme?

Mengde av ammunisjon som brukes i Ukraina-krigen er enorm, ifølge Korsvold.

– Russland brukte i høst to dager på å skyte artilleriammunisjon tilsvarende hele Storbritannias samlede lager. Det er enorm forskjell på forbruk og bestillinger til industrien i fredstid, og det vi ser nå.

Nato tømmer derfor sine våpenlagre for å hjelpe Ukraina. Dermed synker forsvarsevnen, noe som vil bli et seriøst problem hvis Nato blir dratt inn i krigen.

Estland foreslo i februar at EU skal gå sammen for å gi Ukraina 1 million artillerigranater. Kostnaden anslås til 44 milliarder kroner. EUs forsvarsministre skal diskutere forslaget 7. og 8. mars.

Men for våpenprodusentene er det ikke helt enkelt å øke produksjonskapasiteten, ifølge Korsvold.

– Vi må også tenke på morgendagen. Om vi i dag investerer milliarder i produksjon det ikke er bruk for i morgen, vil det selvsagt kunne være meget problematisk.

Les også:

Dronenes tidsalder

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!