Ayya Starmenlieva, Helene Husum og Marie Blichfeldt havner ofte i diskusjoner med gjester som er eldre enn dem selv under familietilstelninger. Ayya har fått beskjed om å ikke ta opp politiske temaer på slike selskap lenger.

Drammens Tidende skriver om disse jentene, som gjerne vil ytre sin mening, men som ikke aksepterer at andre kommer med motargumenter.

Venninnegjengen har fått nok av å bli uglesett, og slår nå hardt tilbake mot dårlige holdninger fra foreldregenerasjonene.

Hva med litt takknemlighet til disse foreldrene som faktisk har forsørget dere? Jeg pusher ikke femti, siden jeg har passert linjen. Jeg har jobbet og betalt skatt i over 40 år. Hva har disse jentene prestert?

I kommentarfelt på Facebook og på nettaviser, ser de ofte hets rettet mot deres generasjon. «Hvite menn som pusher 50» er gruppen som oftest kritiserer dem. Selv mener de deres jevnaldrende er flinke til å bry seg om andre.

Det er greit å bry seg om andre, men det er de som pusher femti som må betale regningen.

Selvsagt er disse jentene opptatt av menneskerettigheter.

Helene forteller at hun alltid har vært opptatt av menneskerettigheter. Skytingen under Pride-feiringen I Oslo 25. juni, gikk kraftig inn på Helene. Den opplevelsen ble en av årsakene til at hun i november kontaktet Amnesty.

Så nå har de startet et ungdomslag for Amnesty i Drammen. Bryr de seg om voldtektsofre? Bryr de seg om ruinerte familier? Nei, fienden er visstnok menn i en viss alder med en viss hudfarge.

Jeg er møkk lei av sånne unge, privilgerte mennesker som fremstiller seg som ofre. Har noen av dere jobbet og betalt skatt? Har noen av dere prestert noe i livet? Det kan jo hende, men jeg tviler.

De har samlet inn 80 underskrifter! Wow, der reddet dere verden.

Ayya forteller at hun «alltid har hatt en stor munn» og snakket mye. Hun har fått beskjed om å ikke ta opp politiske temaer i familielag, fordi det ofte leder til krangling mellom henne og eldre familiemedlemmer.

Tror Ayya at dette er annerledes for resten av oss, som gidder å si hva vi mener? Og som er voksne nok til å ignorere forbud?

Tror denne ungjenta at det er lett å være 50? Siden jeg startet å jobbe som 13-åring har jeg gjennomført to offisersutdannelser, økonomisk utdannelse og så en universitetsgrad i historie og filosofi.

Woke blir stadig verre, språket til Roald Dahl må renvaskes for de sårbare

Jeg jobbet alle årene, selvsagt deltid under studietid og barndom. Så fant jeg en kjæreste, vi ble gift og fikk to barn. Barna må jo forsørges.

Jentene forteller at de tror mange voksne deler holdningene deres, men at det er for lite handling fra eldre generasjoner. Ifølge dem, tar de kampene foreldrene ikke gadd å ta.

– Det hadde vi ikke trengt å gjøre, om generasjonene før oss tok grep da de var unge. Egentlig kan man si at det er vi som skal være sure på dem, sier de.

Voksne folk må på jobb, for å forsørge tenåringer som tror de kan «redde verden». Og tenåringer har vært sure i hundrevis av år. Å jobbe er en handling. Å bable om menneskerettigheter er en performance.

Det må ikke bli for krevende å engasjere seg, mener disse jentene.

– Samfunnsdeltakelse trenger ikke være altoppslukende, men det er viktig at unge blir sett og hørt, sier de.

Det holder med å lære seg noen floskler og skjelle ut «hvite menn som pusher femti». Så mye ansvar altså.

– Man trenger ikke bruke mer tid enn man vil på å delta. Kanskje noen voksne burde se ting fra vårt ståsted, istedenfor å påtvinge oss deres holdninger. Vi er lei av å bli fortalt hvordan verden skal se ut av folk som er gamle i hodet, sier de.

Herregud, vi utskjelte hvite 50-åringene skal da ikke tvinge dere unge til å velge meninger eller bruke tid på noe. Men kanskje dere endrer holdning når dere må betale regningene selv? Dette innebærer faktisk at dere bruker noe av den hellige tiden deres på å jobbe for pengene.

Å være «gammel i hodet» er faktisk ikke kritikkverdig. Jeg kjenner geniale folk på 30 år som er mye mer intelligente enn meg. Men kunnskapsnivået er langt lavere, rett og slett fordi det tar tid å lese bøker.

Unge mennesker engasjerer seg i å redde verden, og bruker utskjelling av foreldregenerasjonen, men kun fedrene, som verktøy. Da må de forstå at de vil møte motstand. Vår generasjon fortjener kritikk på mange måter. Men ikke for vår hudfarge og vårt kjønn.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.