The Economist: Russland står foran en demografisk krise

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Metzel, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP

Krig, pandemi, alkoholmisbruk og masseutvandring. De siste tre årene har vært svært krevende for Russlands befolkning, og når mange unge menn dør i krig eller flykter, blir kjønnsbalansen skjevere.

En demografisk tragedie er i ferd med å utvikle seg i Russland, og president Vladimir Putins «russkij mir»-ideologi, den russiske verden, taper dermed momentum, skriver The Economist.

NTB-TT melder som saken.

Forventet levealder for dagens 15 år gamle russiske gutter har de siste årene minsket med nesten fem år – til samme nivå som Haiti, et land preget av fattigdom, naturkatastrofer og gjengvold.

Russiske menn dør nå seks år tidligere enn menn i Bangladesh, og 18 år tidligere enn menn i Japan, ifølge offisiell statistikk.

Stadig lavere fødselstall

I tillegg er fødselstallene rekordlave. I april 2022 var antall russere som ble født, nede på samme nivå som under den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig.

Ifølge en del beregninger har opp imot 200.000 russiske soldater mistet livet siden invasjonen av Ukraina for et drøyt år siden. Det er uansett snakk om svært høye tapstall, og langt høyere enn hva Sovjetunionen opplevde gjennom ti års krig i Afghanistan.

Og mellom 500.000 og en million har unngått krigen ved å flykte utenlands. Noen mener tallene er langt høyere. For eksempel reiste 10 prosent av landets it-arbeidere, de fleste unge menn, ut av landet i 2022, ifølge det russiske informasjonsdepartementet.

Dette representerer ikke bare nominelle tap i antall personer, men også betydelige tap i kompetanse og ressurser for landet.

Krig, flukt og utvandring fører også til en stadig skjevere kjønnsbalanse. Det er nå ti millioner flere kvinner enn menn i Russland.

Koronapandemien

Men krigen er ikke den eneste årsaken til den demografiske krisen, ikke engang den viktigste. Krigen legger bare enda en byrde på en allerede plaget og synkende befolkning. Ifølge The Economist ser Russland ut til å være på vei inn i en demografisk undergangsspiral.

Krisens røtter strekker seg 30 år tilbake i tid. I 1994 nådde landet en befolkningstopp på 149 millioner mennesker. Deretter har tallet gradvis gått nedover. Om mønsteret holder seg, kan folketallet være nede på 120 millioner om 50 år, ifølge tall fra FN.

Bare i pandemiårene 2020 og 2021 minsket befolkningen med 1,3 millioner mennesker. 1,7 millioner flere russere døde enn ble født. Ifølge landets offisielle statistikk døde knapt 390.000 russere med covid-19, men det tallet mener mange er altfor lavt.

Unormal nedgang

Summerer man pandemi, krig, utbredt alkoholmisbruk og mobiliseringsflukt, har Russland trolig mistet mellom 1,9 og 2,8 millioner flere mennesker enn normalt i 2020 til 23, det vil si i tillegg til landets såkalt vanlige demografiske nedgang.

Akkurat hva befolkningsnedgangen får å si i det lange løp, er vanskelig å spå noe om, skriver The Economist.

Ifølge avisen blir det i første omgang vanskeligere for Putin å gjennomføre store mobiliseringer til krigen, og på lenge sikt blir Russland et mindre, dårligere utdannet og fattigere samfunn, der man dør i 60-årsalderen, og som unge mennesker flykter fra.

I et land med normale demokratiske prosesser ville en slik dyster utvikling for nasjonen ha ført til politiske bruduljer og krav om oppvask. Landets øverste ledelse ville måttet stå til ansvar overfor presse og politisk opposisjon.

I dagens Russland trenger ikke lenger makthaverne bry seg om slikt.

Bestill fra Document forlag:

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!