I lang tid fikk kineserne kun lov til å få ett barn. I dag kan de få både to og tre, men resultatet lar vente på seg. Nå kan også ugifte kvinner bli en del av Kinas familiepolitikk.
I 2015 skrotet Kina ettbarnspolitikken. Familier fikk lov til å få et barn nummer to, og i 2021 ble det lov med tre.
Statistikken viser imidlertid at mange familier fortsatt nøyer seg med ett barn, samtidig som stadig flere ikke får barn i det hele tatt. Det lover ikke godt for befolkningsutviklingen i et land som lenge har vært verdens mest folkerike og som står overfor en enorm eldrebølge.
I 2022 falt innbyggertallet i Kina for første gang siden sultkatastrofen på begynnelsen av 1960-tallet. Ved utgangen av året hadde landet 1,42 milliarder innbyggere – 850.000 færre enn året før.
Nå blir det foreslått nye tiltak for å løse krisen. Flere av dem retter seg mot enslige kvinner, som i dag ikke har rett til fødselspermisjon og andre goder hvis de skulle få barn utenfor ekteskap.
Forslagene ble brakt på banen få dager før over 2.000 delegater fra Kommunistpartiet samlet seg til Det kinesiske folkets politisk rådgivende konferanse (KFPRK) – en årlig samling som gjerne holdes samtidig med den nasjonale Folkekongressen. KFPRK ble innledet lørdag 4. februar, mens Folkekongressen åpnet søndag.
– Kina bør fjerne restriksjonene på ekteskapsstatus til bruk for å registrere nyfødte og la ugifte kvinner få tilgang til fertilitetstilbud, slik gifte kvinner får, sier Xie Wenmin, ett av medlemmene i KFPRK, til den statskontrollerte avisen Global Times.
– Alle borgere er like for loven, men familieplanleggingspolitikken gjelder kun for gifte kvinner, som kan nyte godt av ordninger som fødselsforsikringer, barselpermisjon og dekning av utgifter til fertilitetsbehandling, sier Xie, som til daglig er sjef i et advokatfirma.
Juridisk sett har kun gifte kvinner rett til fødselshjelp i Kina. I enkelte provinser – som i Sichuan sørvest i Kina – ble imidlertid reglene endret i februar, slik at enslige kvinner likestilles med gifte.
Også i Jilin nordøst i Kina, der fødselsraten er blant de laveste i landet, har reglene blitt endret. Her fikk enslige kvinner tilgang til kunstig befruktning (IVF) i 2022. Endringen har imidlertid hatt liten effekt ettersom det fortsatt er forbudt på nasjonalt plan.
Global Times har også offentliggjort uttalelser fra Lu Weiying, en annen av KFPRK-delegatene. Hun tar til orde for at ugifte kvinner skal kunne få fryse ned egne egg slik at de kan bli gravide i godt voksen alder selv om fruktbarheten har avtatt. De bør også få IVF-behandling dekket av det offentlige, mener Lu, som selv er lege og jobber med fertilitet i Hainan-provinsen.
Flere andre delegater i den rådgivende forsamlingen har offentliggjort forslag som skal bidra til å øke fødselsraten. En tar til orde for at foreldrepermisjonen utvides slik at også fedre kan være hjemme med barna.
En annen mener at det å få et tredje barn bør utløse gratis høyere utdanning. Det siste forslaget har de siste dagene blitt diskutert flittig på Weibo – Kinas svar på Facebook.
Kina har de siste årene iverksatt flere tiltak for å få familier til å få flere barn, uten at det har hjulpet så mye. I fjor registrerte landet sin laveste fødselsrate noensinne, 6,77 fødsler per 1.000 innbyggere. I Norge lå det tilsvarende tallet på 9,43, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Mye av årsaken til de lave fødetallene er å finne i ettbarnspolitikken som gjaldt fra 1980 til 2015. Men selv om politikken er opphevet, vurderer mange familier fortsatt at de kun har råd til å få ett barn.
For unge kinesere, som selv er enebarn, er det ofte et spørsmål om de skal prioritere familie eller karriere i det sterkt konkurransedrevne samfunnet.
Og det handler ikke bare om egen karriere, men også framtiden til barna de setter til verden. Med kun ett barn har foreldrene råd til å betale for fritidsaktiviteter og privatundervisning, som antas å være helt nødvendig for at barna skal kunne hevde seg. Helt fra småbarnsalder er det konkurranse om å komme inn på de beste skolene, noe som gjør at en oppvekst i Kina ofte er preget av stort press.
I et forsøk på å dempe jaget la kinesiske myndigheter i 2021 ned forbud mot privatundervisning med kommersielle formål. Målet var å redusere den økonomiske belastningen det er å ha barn og å oppmuntre par til å få flere.
Like etter ble det også forbudt med skriftlige eksamener for seks- og sjuåringer. Myndighetene fastslo samtidig at eksamenspress i ung alder «skader barns mentale og psykiske helse».
Skattelette og boligsubsidier er også blitt brukt til å lokke familier til å få barn nummer to og tre. Men befolkningsnedgangen har fortsatt ufortrødent.
Om forslagene som nå er lagt fram, blir vedtatt, gjenstår å se. Men det at de er publisert i Global Times, tyder på at Kina er klar til å iverksette flere tiltak for å motvirke utviklingen.
Uansett mener FN-eksperter at Kinas befolkning kommer til å fortsette å falle i mange år framover, og at landet snart mister sin status som verdens mest folkerike land.
Ifølge enkelte eksperter kan India allerede ha overtatt plassen, med 5 millioner flere innbyggere enn Kina, ifølge Bloomberg.
Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!
